Antonín Dvorák:

Slaviske danser op. 46 og 72 for 4-hendig klaver

–Saskia Giorgini og Christian Eggen (klaver).

Clara Schumann:

Ich stand in dunklen Träumen, op. 13 nr. 1

Lorelei, Sie liebten sich beide, op. 13, nr. 2

Robert Schumann:

Der arme Peter, op. 53, nr. 3

-Robin Tritschler (tenor) og Saskia Giorgini (klaver).

-pause 

Johannes Brahms:

Strykesekstett nr. 2  i G-dur, op. 36

Christian Tetzlaff (fiolin), Øyvor Volle (fiolin), Barbara Buntrock (bratsj), Berit Cardas (bratsj), Bjørg Værnes Lewis (cello) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello).

Etter seks dager med store musikkopplevelser har vi kommet til avslutningen av årets festival. En festival hvor vi favner vår tids musikk av Maja Ratkje, Marcus Paus, Jon Øivind Ness og Sofia Gubaidulina, via folkemusikk og Johann Sebastian Bachs barokkmusikk, til de store klassikerne fra 1800-tallet. Og det er her vi lander på årets siste konsert. Vi skal oppleve samspill mellom fremragende utøvere i kjent romantisk repertoar, og begynner med musikken som gjorde Antonín Dvorák berømt, hans Slaviske danser, op. 46 & 72. Formen er inspirert av Brahms’ ungarske danser, mens melodiene var Dvořáks egne.
I Clara Schumanns to sanger fra hennes samling op. 13, tar Robin Tritschler og Saskia Giorgini oss med til den unge Clara Schumann. Hun har laget to vakre og romantiske sanger med tekst av Heinrich Heine, om ulykkelig kjærlighet og følelsen av tap, lengsel og savn.
Robert Schumanns historie om den ulykkelige Peter begynner i dur, men Peters elskede, Grete, velger Hans og ikke ham. På avstand må han se dem danse sin bryllupsdans. Selv søker han fjellets dype ensomhet i sin misère.
I Johannes Brahms’ strykesekstett nr. 2 i G-dur forener vi Vertavokvartetten med superfiolinist Christian Tetzlaff og det norske cellostjerneskuddet Frida Fredrikke Waaler Wærvågen. Brahms hadde i 1864 et forhold til sangerinnen Agathe von Siebold, noe som var nær ved å ende i en forlovelse. Stykket er tilegnet henne, og i musikken hører vi tonene A-G-A-D-H-E i slutten av første sats. Men det ble ingen forlovelse og Brahms forble ugift. I et brev til en venn skriver han om verket: ’Her har jeg befridd meg fra min siste kjærlighet.’