OLIVIER MESSIAEN (1908 – 1992)

Appel Interstellaire, fra Des Canyons aux étoiles (1972)

    

 JOHANN SEBASTIAN BACH (1685 – 1750)

Konsert for klaver og orkester i D-dur, BWV1054 (1738)

(Uten tempomarkering)

Adagio e piano sempre

Allegro

    Christian Eggen klaver

    Risør Festival Strings

 

SOFIA GUBAIDULINA (1931*)

 

 BOHUSLAV MARTINU (1890 – 1959)

La revue Revue de Cuisine (1927)

Prologue

Charleston

Tango

Final

    Ingvill Hafskjold  klarinett

    Tine Thing Helseth trompet

    Sara Övinge fiolin

    Audun André Sandvik cello

    Vebjørn Anvik klaver

   

Vi ender kanskje på kjøkkenet, men starter mellom stjernene, og kanskje hinsides dem også, i Olivier Messiaens dypt religiøse og grenseløst fargerike musikk. I det store verket fra 1974 reiser vi fra canyon’en til stjernene, men møter også Guds storhet, som var det evigvarende tema for den dypt religiøse Messiaen. Det ’interstellare ropet‘ fra et plaget menneske blir ikke hørt, før man innser at bare ved å hengi seg til Gud, er hjelpen nær.

Om det skal være én annen komponist i musikkhistorien hvor gudsbildet lyser gjennom all musikken, også den instrumentale, må det være hos Johann Sebastian Bach. Konserten med BWV 1054 kan nok være kjent for mange i en tidligere versjon for fiolin, men i stedet for et ’arrangement‘, er verket transformert på barokk manér, så det virker like originalt for tangenter som for bue.

Sprelsk surrealisme avslutter konserten i den svært muntre ’kjøkkenballetten‘ til Bohuslav Martinu. Historien om sjalusi og utroskap blant gryter og oppvaskhåndklær er heftig nok, men musikken gjør det største inntrykket. Skrevet på 1920-tallet er Martinu en av forgangspersonene i å bringe jazzelementer inn i den klassiske musikken.