«Franz Liszt var også religiøs, vet du.»
«Er du religiøs?»
«… Kanskje. Når jeg spiller.»
Hun er prisbelønt og kritikerrost pianist. Oppvokst i Italia og med utdannelse fra de beste akademiene både i hjemlandet og i Østerrike. Men først og fremst elsker Saskia Giorgini å formidle. Hun er blitt en viktig del av Risør kammermusikkfest som hun gjester tredje året på rad. Nesten hver eneste festivaldag er hun i aksjon, og i dag har hun spilt Sergej Prokofjevs «Visions Fugitives» (op. 22) – en samling med tjue korte pianostykker – sammen med tre andre festivalpianister. Deretter en solofremføring av Claude Debussys «Estampes».
– Du har travle dager i Risør?
– Nei da, i år spiller jeg også alene, og derfor blir det færre lange prøver sammen andre musikere eller orkestre.
Program som utfordrer og inspirerer
Hun er vennligheten selv, Saskia, og ser ut til å nyte hvert eneste øyeblikk av Risøroppholdet. Hun kan ikke få fullrost både byen og festivalen nok. Risør kammermusikkfest er blitt hennes favorittarena. Hvorfor?
– Programmet som settes sammen er alltid så spennende. Og her våges det mer enn jeg opplever under andre festivaler. Som utøver er det veldig utfordrende og inspirerende. Det tror jeg også det er for publikum, sier Saskia.
Liszt-innspiling ble «mesterverk»
Saskia Giorgini har en spesiell forkjærlighet for Franz Liszt, og i 2021 ga hun ut «Harmonies poétiques et religieuses». Det anerkjente franske musikkmagasinet «Diapason» var raskt på pletten med å utrope innspillingen til et mesterverk – og tildelte den utmerkelsen «Diapason d’Or» – «Den gylne stemmegaffel». BBC Music Magazine og the Guardian fulgte opp med strålende kritikker og anbefalinger.
– Hva er det som fascinerer med Liszt?
– I motsetning til mange andre komponister, levde han et langt liv, og fikk derfor anledning til å utforske mer i musikken. Spennvidden er enormt stor, og lagene i musikken så mange. Liszt var også religiøs, vet du.
– Er du religiøs?
– … Hm. Kanskje. Når jeg spiller.
Saskia virker nesten overrasket over sitt eget svar, men ser også tilfreds ut. Kanskje var det noe som stemte. Det er kanskje heller ikke tilfeldig at den franske anmelderen Jean-Yves Clément skrev: «Hun spiller virkelig med guddommelig intimitet!»
Ja, det er nesten noe magisk, guddommelig og poetisk over Saskia Giorgini. Det virker nesten utenkelig at et slikt vesen kan uttrykke noe annet enn varme og kjærlighet gjennom musikken. Men det skjer noe når hun setter seg bak flygelet. Da fanger hun oss med alle de stemningene som musikken til Liszt og andre komponister ønsker å servere. Aggresjon, sinne, autoritet og maskulinitet, for den slags skyld.
– Da dere spilte Prokofjevs «Visions Fugitives», og hvor dere vekslet på å fremføre de tjue miniatyrstykkene, kom jeg plutselig til å tenke på Chick Corea og hans «Children’s Songs» – det var også tjue små melodier. Kanskje var Corea inspirert av Prokofjev?
– Ja, det kan tenkes!
– Hvilken musikkepoke er du mest preget av?
– Jeg foretrekker musikk fra 1900-tallet. Det er en epoke hvor nye musikalske landskaper utforskes, og hvor det «nye» både utfordrer og forenes med det «gamle».
De mystiske notene og bokstavene
– En samtidskomponist jeg kjenner mener begrepet «atonal» er misvisende. Det høres ut som den er fullstendig anarkistisk, mener han. Derfor forfekter han begrepet «fritonal». I hans verden er ikke den nye musikken et brudd med den gamle, men en forlengelse.
– Det er en interessant tanke. Dessuten har vi så mange toner. Ikke bare tolv!
– Som norsk skribent har jeg 29 bokstaver å benytte meg av. Musikken har bare tolv karakterer i paletten. Bokstaver og toner er jo bare konstruert for å skape et universelt system?
– Nettopp!
Musikk hele døgnet
Der begynner å bli kveld. Men Saskia Giorgini er ikke ferdig for dagen. Først må hun øve for seg selv, og om kort tid, klokken 21:00, har hun avtale om en prøve sammen med fiolinisten Kristine Balanas og cellisten Audun André Sandvik. I morgen skal de fremføre Dora Pejačevićs trio i c-dur (op. 29). Saskia forsvinner nesten lydløst, men med et smilende farvel. Igjen skal hun gjøre det hun elsker aller mest: Trylle frem toner. Kanskje vi får et gjensyn og gjenhør med henne neste år. Vi drister oss til å foreslå at hun tar med seg Liszt i bagasjen.