meny close

Frode gjennom 30 år

De første 30 festivalene

Den kom ikke tilfeldig, tanken om en festival i «Den hvite by».

Risørmannen Bernt Lauritz Larsen hadde båret på den i flere år, mens han arrangerte konserter i Risør kirke og fulgte sønnen Frode til fiolinspill på Norges musikkhøgskole og til Ungdomssymfonikernes sommersamlinger på Elverum.

Der ble han kjent med kremen av norsk musikkungdom – og ledende norske musikere som underviste dem. Han hadde sett tendensen til at musikere begynte å lage sine egne festivaler, i Sverige og særlig i Finland.

– Så da Arve Tellefsen presenterte sin Oslo Kammermusikkfestival var tanken om en festival i Risør allerede ganske moden hos pappa, forteller Frode, som altså er opphavet til det hele.

Og slik skjedde det, forteller han: – Lars Anders Tomter var på turné i Risør med noen musikere. Det var en fin sørlandskveld med lyset på hell. Min far sa til Lars Anders, i en tilsynelatende tilfeldig setning som var nøye gjennomtenkt: «Hva om vi laget en kammermusikkfestival her i Risør, Lars?»

Året etter kom den fremadstormende unge pianisten Leif Ove Andsnes til som kunstnerisk leder sammen med Lars Anders. – Fra første stund satset man på en blanding av unge talentfulle musikere og godt etablerte. Og en av de unike tingene ved vår festival, var at vi hadde et eget festivalorkester.

Risør Festival Strings tilbake

I jubileumsåret søker festivalen tilbake til røttene og re-etablerer Risør Festival Strings, som vil bestå av nye unge musikere og kjente strykere som Sonoko Miriam Welde og Ludvig Gudim.

– Risør Festival Strings var et utviklingsprosjekt. Det begynte med at Musikkhøgskolens kammerorkester «Unge strykere», ledet av Lars Anders, ble invitert til festivalen. Etterhvert fikk det navnet Risør Festival Strings når de spilte i Risør. Veldig raskt begynte flere av disse unge musikerne å spille i Det Norske Kammerorkester, Oslo-filharmonien, KORK; de spredte seg ut i norsk musikkliv. Men RFS beholdt vi som en edelsten. Den ga noen annet; en intimitet, en nærhet til hverandre og til publikum.  I denne vakre, lille kirken ble det en fortettet, konsentrert stemning som samlet både utøvere og publikum i en intens opplevelse. Det var en magisk opplevelse når RFS ga jernet; man fikk en fysisk fornemmelse av at kirkens yttervegger utvidet seg.

De unge musikerne ble innlosjert på en enkel internatskole de første årene. Programmet var intenst og forpleiningen enkel. – Men vi hadde det strålende!

Etterhvert fikk de også innkvartering i trivelige små hvite hus og fikk spise gourmetmat på Rådhuset som de øvrige musikerne. De unge strykerne ble eldre, fikk stillinger i norske orkestre og utdanningsinstitusjoner, men de fortsatte og møtes  i Risør i samspill med musikere på høyt internasjonalt nivå.

Ett musikalsk og lydmessig minne dirrer særlig sterkt hos Frode – Vi spilte Honeggers Symfoni nr. 2, og trompetisten Håkan Hardenberger var med. Han var ett av æresmedlemmene av orkestret og spilte i t-skjorta til RFS. På slutten av symfonien klinte han til så voldsomt at tårnet i Risør kirke svaiet. Det er sant! Folk som sto på orgelgalleriet hørte hvordan det knaka.

Frodes rolle idag

I tillegg til at han spilte i RFS, kom Frode tidlig med i den praktiske siden ved festivalarbeidet. Etterhvert kom han også inn i en samtalegruppe som diskuterte rundt programmet. Gruppen ble etterhvert formalisert som et programråd.

– Jeg har jobbet med de forskjellige festivalledere og kunstneriske ledere og lært fryktelig mye under marsjen. Jeg husker med glede samarbeidet med Lars Anders, Leif Ove og Turid Birkeland, så Pelle Kise-Larsen og Henning Kraggerud og i de senere årene med Eirik Raude og de gjestende kunstneriske ledere, både som utøver og på det praktiske plan.

Nå etableres et utvidet programråd som består av trompetisten Tine Thing Helseth, pianisten og dirigenten Christian Eggen og Frode Larsen, som i dag er prosjektsjef i KORK. Sammen med festivalsjef Eirik Raude utgjør de nå festivalens kunstneriske ledelse.

– I mange av disse årene har Christian Eggen spilt en viktig rolle i samtalene rundt festivalen. Tine og Eirik har også lang fartstid med festivalen. Det er lange linjer blant oss som nå utgjør den kunstneriske ledelsen. Vi fire skal bryne idéene våre på hverandre. Idéer må brynes. Men husk: Vi er ikke fire kunstneriske ledere. Vi er den kunstneriske ledelsen. Vi er et team, sier Frode.