Mer…

KONSERTER

Er Griegs musikk først og fremst norsk? Skrev Bartók sin musikk på ungarsk?

Hva skjer når Beethoven tar for seg svenske og danske viser?

Komponister har til alle tider forsynt seg av folkemusikken. Ikke minst utover på 1800-tallet, da nasjonene jaktet sine identiteter. Se bare østover i Europa: Dvořák, Smetana, etterhvert Bartók og Kodály. Janáček var ikke snauere enn at han gikk til selve urkilden; han utviklet musikk basert på setningsmelodier i det tsjekkiske språket.

Mahler er sentral-europeer og siterer folkemusikk flittig: jødisk, bøhmisk, mährisk og mye annet. Men enda viktigere er hans bruk av folkediktning. I 15 år var nesten alt han laget inspirert av «Des Knaben Wunderhorn», en samling gamle, tyske tekster.

Også Bach forsynte seg av folkemusikken. Han var dypt forankret i den lutherske tradisjon, der nærheten til det folkelige er en bærebjelke. Med enkle og gjerne velkjente sanger lokket han menigheten inn i fellesskapet og nærmere Gud. Det er den folkelige melodien, koralen, som utgjør navet i Bachs gedigne oratorier og kantater.

Kunstnerens individuelle kraft. Noe skjer med musikken når store komponister tar grep. Schubert hører den svenske folkevisen «Se solen sjunker» og lener seg frem i stolen. Han aner et vell av uforløste muligheter. Denne uskyldige visen blir utgangspunkt for klavertrioen i Ess-dur, et ruvende verk i kammermusikkrepertoaret.

Det allmenne eller det spesielle. Det gjenkjennelige eller det uventede. Kunsten som overskrider.

 Velkommen til kammermusikkfest!