Mer…

DATO / TID

Tirsdag 26.06. 2018
kl.18:00

ARENA

Risør kirke

Kjøp billett

Åpningskonsert:

Edvard Grieg:

Improvisasjoner over Norske Folkeviser op. 66

David Gordon (cembalo) og Christian Eggen (klaver)

 

Zoltán Kodály:

Intermezzo for stryketrio

Antje Weithaas (fiolin), Barbara Buntrock (bratsj) og Marie-Elisabeth Hecker (cello)

 

Johann Strauss d.y./Dohnányi::

Du und Du, Valsefantasi over temaer fra Flaggermusen

Saskia Giorgini (klaver)

Trad/Tone Krohn:

Lokkerop og laling

Det Norske Jentekor, Anne Karin Sundal-Ask (dirigent)

 

-pause 

 

Ludwig van Beethoven arr.:

Tre folkesanger: No more, my Mary. Lilla Carl sov sött i frid! English Bulls

Robin Tritschler (tenor), Ingeborg Gillebo (mezzosopran), Antje Weithaas, (fiolin), Marie-Elisabeth Hecker, (cello), Martin Helmchen, klaver

 

Antonín Dvorák:

Klaverkvintett nr. 2 i A-dur, op. 81

VertavoHåvard Gimse (klaver)

 

Folkelige elementer i musikk, diktning og billedkunst har kanskje alltid forekommet, men i den klassiske musikken, særlig koblet til nasjonal oppvåkning på 1800-tallet, er det skapt udødelige mesterverk; kanskje blant de mest populære vi har. Hvor hadde for eksempel vår nasjonale stolthet Edvard Grieg vært uten inspirasjonen fra den norske folkemusikken? Fascinasjonen for det folkelige er en fellesnevner for mange av komponistene på denne festivalen, men hvordan den blir brukt kan være så forskjellig, alt fra en dus folkloristisk farge, til verk hvor folkemusikken står frem som hovedperson.

Griegs Folkeviser op. 66 tilhører noe av det fineste han skapte, med harmonier som peker langt innover i 1900-tallet. Dette er folkemusikk tilpasset den klassiske tradisjonen og ikledd klanger og tonalitet som bringer den et godt stykke fra utgangspunktet. Da burde det være helt greit å improvisere videre …

Zoltán Kodálys forhold til folkemusikken var av en langt mer vitenskapelig art enn Griegs. Arbeidet med å samle inn musikk fra Ungarn og områdene omkring (sammen med Béla Bartók) er unikt, og hadde også et nasjonsbyggende aspekt. Kodály var bare 23 år da han skrev sitt Intermezzo, kanskje med noen folkloristiske spor, men vel så mye påvirket av en sentraleuropeisk musikktradisjon.

Johann Strauss er kanskje ikke først og fremst folkemusikkinspirert, men på den annen side er Strauss’ musikk nesten for folkemusikk å regne: Noe ’alle’ nynner til, ikke minst melodiene fra Flaggermusen. Valsefantasien (1928) til ungareren Ernö Dohnanyi er krevende nok, men han lar aldri halsbrekkende virtuositet stå i veien for de geniale melodiene.

Den norske folkemusikken har en spesiell plass i kortradisjonen, helt fra Halfdan Kjerulfs tid, og er et fundament i repertoaret til Det Norske Jentekor. Lokkerop og laling er fra Lardal i Vestfold.

At Beethoven skrev folkemusikkarrangementer er ukjent for mange, men tallet på arrangerte sanger er høyt og skrevet mens han var på høyden av sin skaperkraft. Det er først og fremst sanger fra de britiske øyer i samlingen, skrevet i samarbeid med skotten George Thomson, som ønsket å lage en samling folkesanger som skulle overgå alle tidligere utgivelser. Kanskje fikk Thomson mer enn han ba om, for de rikt utbroderte sangene ble nok hakket for avanserte for målgruppen og sank inn i glemselen.

En av kammermusikkens mektigste manifestasjoner, klaverkvintetten, avslutter det hele, og det med en av favorittene. Flere verk av Dvořák blir å høre på festivalen, skrevet i forskjellige faser av hans liv. Etter suksessen med de slaviske dansene, som førte til umiddelbar berømmelse, står det tsjekkiske og folkloristiske sterkt i musikken hans. Så også i dette overflødighetshornet av en kvintett fra 1887; et av de beste eksemplene på at en nasjonal tone, når den er ektefølt, klarer å kommunisere med publikum i hele verden – også i Risør.

ARENA: Risør kirke