INFO Close

Åpningskonsert 2020

DATO / TID

Tirsdag 23.06. 2020  kl.18:00

ARENA

Risør kirke

Kjøp billett

Konsertprogram:

JOHAN HALVORSEN (1864 – 1935)

Sarabande, variasjoner over et tema av Händel (1897)

 

     Ludvig Gudim

fiolin                                                                                 

     Michael Andreas Grolid

bratsj

 

JOHANN SEBASTIAN BACH (1685 – 1750)

Chaconne, siste sats fra Partita nr. 2 i d-moll for solo fiolin, BWV1004 (1717 – 20)

 

     Ludvig Gudim

fiolin

 

EDVARD GRIEG (1843 – 1907)

Seks sanger, op. 48, arrangert for trompet og piano (1884 – 88)

 

     Tine Thing Helseth

trompet

     Håvard Gimse

klaver

 

JOHANNES BRAHMS (1833 – 1897)

To sanger fra op. 43. Von ewiger Liebe og Die Mainacht (1857 – 64)

 

Marianne Beate Kielland

     mezzosopran

     Håvard Gimse

klaver

 

FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828)

Impromptu op. 90 nr. 2 i Ess-dur og nr. 4 i Ass-dur (1827)

 

     Håvard Gimse

klaver

Om programmet

Årets åpningskonsert under Risør kammermusikkfest gir deg noen av de beste utøverne Norge kan by på, sammen med unge talenter som fiolinisten Ludvig Gudim og bratsjisten Michael Andreas Grolid i musikk fra barokk og romantikk.

 

I åpningskonsertens første stykke får Gudim selskap av bratsjisten Michael Andreas Grolid.

Johan Halvorsens Sarabande con variazioni ble skrevet i 1897, og temaet er hentet fra Händels suite for cembalo i d-moll, HWV 437. Første del av verket er tro mot barokkens tone og språk, men temaet blomstrer opp til en rekke separate variasjoner som både er lyriske og uttrykksfulle, mens andre er eksplosive og virtuose.

 

Bachs Chaconne fra solopartitaen i d-moll er et av de mest fascinerende stykkene noensinne skrevet for solofiolin. Johannes Brahms skriver følgende i et brev til Clara Schumann i 1877: «På bare  én notelinje, for et lite instrument, skriver mannen (Bach) en hel verden av de dypeste tanker og de sterkeste følelser. Hvis jeg forestilte meg at jeg kunne ha skapt og unnfanget dette stykket, er jeg sikker på at spenningen og jordskjelvet av følelser ville gjort meg gal». Stykket er noe fiolinister gjerne jobber med hele livet. Det er da spesielt spennende å se hva den fremadstormende fiolinisten Ludvig Gudim gjør med dette verket som 21-åring.

 

Tine Thing Helseths vakre trompettone egner seg spesielt godt til å’synge’. Instrumentet er nær stemmen i måten det lager tonen på, og frasene lar seg overføre fra stemmen via munnstykket til sjallstykket. Edvards Griegs seks sanger opus 48, kom til i en periode hvor Grieg reiste rundt i Europa med store konsertprogrammer for solo klaver. Det var liten tid til å skrive musikk, og kun to opus ble publisert mellom 1887 og 1890. De seks sangene som utgjør opus 48 har alle tysk tekst og viser den modne Grieg – på mange måter en hyllest til den rike, tyske liedtradisjonen. Sangene spenner vidt i uttrykk fra den lystige åpningssangen Gruss til den mer tankefulle og melankolske Dereinst, Gedanke mein med stadig kontrasterende form og stemning. Mest berømt er nok den avsluttende En drøm som er blitt en skikkelig klassiker.

 

Marianne Beate Kielland er for tiden blant Norges mest etterspurte sangere. Hun beveger seg fra barokkrepertoaret til samtidsmusikk med stor letthet og er i tillegg en fantastisk liedfortolker. På en av de lyseste dagene i året får vi to litt dunkle kjærlighetssanger av Johannes Brahms. Von Ewiger Liebebegynner en kveld i en mørk skog. En ung elsker følger sin elskede hjemover hvor de snakker om sin kjærlighet. Stål og jern kan smeltes, men vår kjærlighet må for evig bestå. I Die Mainacht er tonen ikke mindre dyster, der den sølvglinsende månen skinner på gresset til nattergalens fløyting. Ensomme tårer renner ned over elskerens kinn. Sangen er mesterlig i sitt forhold mellom tekst, melodi og akkompagnement. Teksten er av Ludwig Christoph Hölty, et dikt som også Schubert tonesatte som ung komponist i 1815. Var Brahms tonesetting en hyllest til Schuberts liedkunst? Til slutt i konserten byr pianisten Håvard Gimse på klassikere av Schubert. Impromtu er noe som er improvisert i øyeblikket. Franz Schubert skrev i alt 8 Impromptus, som er små klaverkomposisjoner publisert i to opus. Stykkene er blant Schuberts mest spilte komposisjoner, og både nr. 2 i Ess-dur og nr. 4 i Ass-dur har noe flyktig over seg med sine skala-baserte temaer som inneholder både melodi, harmonikk, dynamikk men også drama.

ARENA: Risør kirke