INFO Close

(Arias & Barcarolles) Risør kirke torsdag kl. 18.00

DATO / TID

Torsdag  25.06. 2020  kl.18:00

ARENA

Risør kirke

Kjøp billett

Konsertprogram:

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827)

Strykekvartett, nr. 16 i F-dur, op. 135 (1826)

Allegretto

Vivace

Lento assai, cantante e tranquillo

Grave, ma non troppo tratto

 

     Opus13

     Sonoko Miriam Welde

Edvard Erdal

Michael Andreas Grolid

Daniel Thorell

 

 

OTTO KETTING (1935 – 2012)

Intrada for solo trompet (1958)

 

Tine Thing Helseth

     trompet

 

 

ERIC EWASEN (1954*)

Kvintett for trompet og strykere, to satser (1990)

Nr. 3 Elegia

Nr. 4 Allegro Agitato

 

 

FELIX MENDELSSOHN  (1809 – 1847)

Strykekvartett, nr. 2 i a-moll, op. 13 (1827)

 

Opus13

     Sonoko Miriam Welde

Edvard Erdal

Michael Andreas Grolid

Daniel Thorell

Om programmet

Norges ledende solotrompetist i samspill med ung og lovende strykekvartett, er hva denne konserten byr på. Programmet inneholder to betydelige strykekvartetter fra romantikken, stilt overfor nyere musikk fra USA og Nederland.

 

Musikerne i Opus13 er unge og traff hverandre på Barratt Due musikkinstitutt i 2014. De har også rukket å markere seg både i Norge og internasjonalt. Beethovens strykekvartett i F-dur op. 135, var det siste vesentlige verket han fullførte før han døde året etter, i 1827. Verket er, foruten å være spesielt morsomt å spille med sine tidvis kaotiske og intrikate rytmiske utfordringer, spesielt berømt for Beethovens påskrift i den siste satsen. Der skrev han i partituret «Der schwer gefasste Entschluss» (den vanskelige beslutningen). Etter et påfølgende tre-toners motiv, skriver han videre «Muss es sein» (må det være sånn) med påfølgende svar «Es muss sein» (det må være sånn). Mottoet har reist mange spekulasjoner. Ifølge Beethoven var dette den aller siste strykekvartetten han ville gi til forleggeren Schlesinger, som syntes det var synd at Beethoven ikke ville skrive flere. Det hadde kostet ham mye å skrive kvartetten, og særlig den siste satsen tok det tid å få ned på papiret. Må dette virkelige være den siste du skriver? Ja, det må det.

Kvartetten fikk sin premiere i mars 1828, året etter at Beethoven døde.

 

Otto Ketting var komponist, dirigent og trompetist, og en viktig stemme i Nederlands musikkliv. Musikken hans rommer alt fra senromantiske stiltrekk til det tyvende århundrets atonalitet. Intrada ble skrevet i 1958 og er en hyllest til messingblåseinstrumentene som signalinstrumenter med sine mange fanfarer. Verket begynner langsomt og uttrykksfullt og vokser seg større og mer rytmisk komplekst, før det munner ut i repetisjon av åpningsmotivet.

Amerikanske Eric Ewazen er født i 1954, underviser i komposisjon ved Juilliard School i New York og er en mye fremført komponist i USA. Han har skrevet en lang rekke verker for messingblåseinstrumenter i kombinasjon med orkester og kammermusikk, og regnes for å være den mest fremførte nålevende komponisten for messingblåsere. Kombinasjonen av strykekvartett og trompet er original og gir noen interessante klangkombinasjoner, alt etter hvilket leie instrumentene spiller i. Selve instrumentkombinasjonen går tilbake til renessansen, via barokken og til vår tids krasse klangverden. Verket har fire satser og er krevende både for strykekvartetten og for trompetisten. Verket er ofte å se på konsertrepertoaret, særlig i USA. Hos oss får du denne gangen høre de to siste satsene.

 

Felix Mendelssohn er kanskje en av de virkelig bråmodne komponistene i musikkhistorien. Som 17-åring skreve han sangen Ist es wahr? (Er det sant?). Da han året etter skulle skrive en strykekvartett, benyttet han åpningsmotivet fra sangen gjennom hele komposisjonen. Kvartetten er skrevet året etter at Beethoven døde og viser hans fascinasjon for den store komponisten, og dette på tross av farens og Louis Spohrs fordømmelse av Beethovens stil, som ble karakterisert som ’uforståelig skrekk’. Kvartetten er svært emosjonell og full av dissonanser og intrikat kontrapunkt. I tillegg til stor skjønnhet, som den grasiøse begynnelsen av tredjesatsen og det nærmest operistiske resitativet i begynnelsen av sistesatsen. En kvartett om stormfull kjærlighet, godt oppsummert av Mendelssohn selv: «Hva jeg føler kan bare forstås av den som føler med meg, og som for alltid vil forbli trofast mot meg».

ARENA: Risør kirke