Mer…

Kunstnerisk leder Christian Tetzlaff

- Det er det ekstreme i musikken som er det viktige

Spiller Bachs solostykker for fiolin på Risør kammermusikkfest

Av: Andreas Johnson

Som en som så ut som Dmitrij Sjostakovitsjs lillebror entret tyskeren Christian Tetzlaff den internasjonale fiolinscenen som 22-åring i 1988. Det var med Arnold Schönbergs lite spilte fiolinkonsert han fikk sitt gjennombrudd med München Filharmoniske Orkester. Siden har mannen som nå for lengst har forlatt skoleguttklippen og de små runde brillene til fordel for langt hår og kontaktlinser, gått sine egne veier. Denne sommeren er han kunstnerisk leder og en av hovedattraksjonene ved Risør Kammermusikkfest.

Dmitrij Sjostakovitsj som ung

Christian Tetzlaff tidlig 90-tall

Christian Tetzlaff:

Født; April 29, 1966, Hamburg

-Begynte å spille fiolin som 6-åring. Slo igjennom solist som 22-åring med Schönbergs fiolinkonsert.

-Spiller i dag med de ledende orkestrene på 4 kontinenter som Berlin Filharmoniske orkester, Tonhalle-orkestret i Zürich, kammermusikk med sin egen Tetzlaff-Quartet og trio med sin cellospillende søster Tanja og pianisten Lars Vogt.

-Samarbeider med ledende klassiske musikere som Leif Ove Andsnes, Sabine Meyer og Tabea Zimmermann

-Foretrekker sin nybygde Greiner-fiolin fremfor Stradivariusen han spilte tidligere.

-Hadde som 50-åring spilt inn Bachs sonater og partitaer for solofiolin 3 ganger.

Bach

En mann som har spilt inn Bachs sonater og partitaer for solofiolin 3 ganger som 50-åring mener alvor med denne musikken. Skjønt alvor er ikke bare en dekkende beskrivelse av Tetzlaffs omgang med Bach.

Det var som ung musikkstudent jeg hørte Christian Tetzlaff for første gang. Aldri hadde jeg hørt noen spille andante-satsen fra fiolinpartitaen i a-moll på en slik at måte at det så til de grader hørtes ut som to fioliner samtidig. I dag, nesten 25 år senere, er dette blitt noe av det repertoaret man mest forbinder med Tetzlaff:

-Jeg spiller nok de komplette solostykkene på konsert minst fem ganger i året, sier Tetzlaff på telefon fra Tyskland. Språket er presist og rolig, med bare en lett tysk aksent.

-Det begynte egentlig som 12-åring. Jeg startet med a-mollsonaten og i de kommende årene lærte jeg meg alle med unntak av h-mollpartitaen. Den ventet jeg faktisk med å innstudere til jeg gjorde min første innspilling av Bachs solo-fiolinstykker i 1993.

Syklus fra mørket til lyset

Det er ikke så lite mystikk som omkranser Bachs solopartitaer og sonater for fiolin. Mange har lett etter tallmystikk og regelmessigheter i partituret og funnet skjulte salmestrukturer og mye annet. Tetzlaff er mer opptatt av selve instrumentet Bach skrev for:

-Bach begynner i den mørkeste og dystreste tonearten g-moll og ender opp i den lyse og lette E-dur partitaen. For meg er dette en klar reise fra mørket og opp til lyset, sier en engasjert Tetzlaff.

Det ekstreme

-På Bachs tid hadde menneskene et mye nærmere forhold til livet og døden. Jeg ønsker å få frem det ekstreme i denne musikken. Dette gjelder særlig kontrastene i musikken, sier Tetzlaff. For her går det både i hurtige tempi og i langsomme. Det spilles mykt og også noen ganger på grensen til aggressivt. Hører vi på måten den tyske fiolinisten behandler denne musikken på er musikkens tydelige arkitektur og struktur blant det en lytter særlig kan legge merke til. Det er veldig vanskelig å få fram stemmeføringen i fugesatsene, men Tetzlaff er en av de som dyrker klarheten i Bachs polyfoni. Selv har han lite til overs for hvordan flere av de berømte fiolinistene på 1900-tallet spilte Bach:

-Barokken var vill og definitivt ikke bare høflig. Alle Bachs kantater har forskjellig besetning ettersom hva teksten omhandler. Fiolinspillet fra 1900 til om lag 1970 med fiolinister som Milstein, Oistrackh, Grumiaux og Szeryng handler om å applisere en spillestil og estetikk fra en senere type musikk over på Bachs musikk. Det var mye jeg ikke liker i denne spillestilen.  De spiller lite dansant og dobbeltgrepene brytes mekanisk med ofte to og to toner. Jeg var heldig å vokse opp i en tid hvor vi hadde mere kunnskap og hvor vi prøvde å befri oss fra tradisjonen. Jeg foretrekker å starte med et tomt partitur og friske ører når jeg skal lage musikk, ikke i en fiolinistisk tradisjon, sier Tetzlaff.

3 innspillinger

Tetzlaff spilte inn Bachs solomusikk første gang i 1993, i 2007 for annen gang og i 2017 kom den siste innspillingen ut.

-Hva er grunnen til at du i løpet av 24 år spilte inn Bachs solosonater og partitaer tre ganger? Har du forandret mening om stykkene?

-Nei, egentlig ikke. Det tar tid å få til denne musikken og få den under huden. De 32 stykkene som syklus er ikke så lett å få til og første gang var det krevende teknisk. I dag er jeg nok mye friere i tolkningen min og det er mye lettere for meg å få det til. Jeg elsker å undersøke de forskjellige mulighetene for tempi og dynamisk uttrykk. Det er særlig det ville og ekstreme i det menneskelige som tiltrekker meg, sier Tezlaff.

Christian Tetzlaff spiller Bach under Risør kammermusikkfest i musikksalongen fredag 29. juni kl. 15:00 i Risør Kirke.

https://kammermusikkfest.no/konserter/musikksalongen-risor-kirke/