Årets festivaltema: Frihet?

Hva betyr frihet? Er det en universell verdi, en personlig opplevelse, eller noe vi først merker når den blir begrenset?

Frihet er en verdi vi ofte tar for gitt inntil den trues. I flere land er kunstnerisk frihet under press, der regimer krever at kunsten skal tjene nasjonale interesser. Verdier som ytringsfrihet og like muligheter utfordres, og politiske krefter forsøker å begrense marginaliserte stemmers synlighet.

Jens Bjørneboe skrev at «Frihet er å ikke ha noen målestokk utenfor sin egen bevissthet, men å bære alt ansvar selv.» Kunstnerisk frihet handler ikke bare om retten til å skape hva man vil, men også om ansvaret som følger med. Risør kammermusikkfest har friheten til å programmere fritt, men med det følger et ansvar: Hvilke stemmer løfter vi frem? Hvilke historier forteller vi?

Gjennom historien har kunstnere og komponister utforsket frihetens mange ansikter: Som ideal, kamp, drøm eller illusjon.
Under årets festival ønsker vi ikke bare å presentere musikk, men å ta denne diskusjonen gjennom å utfordre, reflektere og stille spørsmål. Forhåpentligvis skaper dette en refleksjon over hva det vil si å være fri.

Musikk som motstand og uttrykk

Frihet er ikke en selvfølge. Gjennom historien har musikk vært et redskap for motstand, en protest mot undertrykkelse og en vei til forandring i samfunnet. Årets bestillingsverk, … знов спíватимуть життя … (Vil synge om livet igjen) som fremføres under konserten Hva nå, Europa?, setter dette på spissen.
Verket er skrevet av den ukrainske komponisten Bohdana Frolyak, og basert på et dikt av forfatteren Victoria Amelina. Hun mistet livet i et russisk missilangrep i 2023 bare 37 år gammel. En påminnelse om frihetskampens største pris.

At frihet aldri kan tas for gitt, er noe Dmitrij Sjostakovitsj også erfarte på kroppen. Hans musikk til filmen Girlfriends (1935) skildrer en ung kvinnes kamp for sin egen vei i livet, men ble komponert innenfor et system som ikke tillot ekte kunstnerisk uavhengighet. Bare ett år senere, i 1936, falt han i unåde hos Stalin-regimet. Girlfriends kan dermed tolkes som et eksempel på den doble friheten og ufriheten: Musikken skildrer individets kamp for frihet, samtidig som den er skapt innenfor et system som ikke tillot ekte uavhengighet. Girlfriends fremføres under årets Avslutningskonsert.

Kunstnerisk frihet under press

En annen sentral dimensjon ved årets festival er kunstnerisk frihet. Hva innebærer det å skape kunst uten ytre press? Kan kunst eksistere uavhengig av samfunn, politikk og økonomiske begrensninger? For noen er kunstnerisk frihet en selvfølge, for andre en konstant kamp.

I Slovakia ble nylig teaterforestillingen Natálka, som satte søkelys på vold mot minoriteter, fjernet fra programmet til National Theatre under politisk press. En kunstutstilling i Bratislava som kritiserte autoritære tendenser ble trukket tilbake fra et offentlig galleri. Hva skjer når kunsten ikke lenger får stille ubehagelige spørsmål?

Også i USA ser vi en stadig mer polarisert debatt om kunstnerisk autonomi. Tidligere var landet en trygg havn for forfulgte europeiske komponister, noe som bidro til en rik musikalsk utvikling. I dag møter kulturinstitusjoner politisk press, mens slagord som «If you go woke, you go broke», truer mangfoldet i kulturlivet. Under konserten USA Freedom? setter vi søkelys på komponister som Florence Price og Amy Beach, som kjempet for synlighet i et mannsdominert musikkliv, og på nyere stemmer som i dag må forholde seg til et USA i markant endring.

Men husk: Disse negative strømningene kommer stadig nærmere. Også i Norge finnes det stemmer som ønsker å strupe støtten til den frie kunsten. Hvordan vil vårt kunstfelt se ut under et populistisk styre?

Musikkens egen frihet

Men er frihet alltid en politisk eller sosial kamp? Kanskje ligger musikkens største kraft i selve opplevelsen av frihet? I å bli revet med av en melodi, i harmonienes svevende bevegelse, i det som ikke lar seg fange av systemer eller grenser.

Motstandskampslåten Kjempeviseslåtten er et sterkt symbol på musikalsk motstand, men frihet kan også handle om en eksistensiell forløsning, slik vi finner i Brahms’ Ein deutsches Requiem. En refleksjon over frihet fra sorg og livets forgjengelighet.

Risør kammermusikkfest 2025 inviterer til en musikalsk samtale om frihet. Ikke bare som en rettighet eller et samfunnsanliggende, men som en kunstnerisk nødvendighet og en eksistensiell opplevelse. Friheten i musikken ligger i ordene vi knytter til den, men også i selve klangen, i pusten mellom tonene, i det udefinerbare.

Velkommen til en festival der vi lytter, spør og utfordrer. Sammen.