Festivalbildet 2025
«Åpen Fortetning»: Årets kunstneriske gave til alle artistene er skapt av den danske kunstneren Sandra Blichert.
Hvert år bestiller vi et verk fra en kunstner vi mener fortjener å bli fremhevet, som gis til alle medvirkende artister. Denne tradisjonen er like gammel som festivalen selv, og årets utvalgte kunstner er danske Sandra Blichert.
Hun har gått Master i visuell kunst på Kunstakademiet – Institutt for Samtidskunst i Bergen (2019), har Bachelor fra Gerrit Rietveld Academie, Amsterdam (2013) og tilbrakte et år på utveksling til Avdelingen for Grafikk på Kuvataideakatemia i Helsinki (2011).
Hun har stilt ut på blant annet Norske Grafikere, Danske Grafikeres Hus, Rogaland Kunstsenter, Visningsrommet USF, Kunstbygningen i Vrå, Danmark, og sist på Risør Kunstpark der hun også har atelier og flyttet til da hun mottok Risør kommunes kunstnerstipend i 2021. I år ble hun tildelt et 3 årig arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend.
«Åpen Fortetning»
Verket er en etsning: grafikk trykket for hånd på en bitteliten presse. Alle er trykket på resirkulert papir Sandra har laget selv. En etsning er en kobberplate som har fått et lag hardgrunn, kalt asphaltum, en type lakk som er tegnet på. Deretter er platen blitt etset i jernklorid, slik at de åpne strekene uten lakk har blitt etset dypt ned i kobberplaten som siden. Plate for plate, eller en for en, farges inn og «hentes opp» i det presset møter plate og papir, og motivet overføres som det fremstår speilvendt trykket på papiret.
«Åpen Fortetning» er trykket i et opplag på 80, alle nummerert, etterfulgt av tittelen, signatur og årstall. Når opplaget er ferdigprodusert, destrueres platene. Med andre ord finnes det bare ett eksklusivt opplag i verden av nettopp denne etsning.
Sandras egne ord om kunstverket
Åpen fortetning er som et hulrom med plass for kondensasjon og absorbering, en fordøyelse. Å lytte inn mellom noe.
En form for mellomrom mellom det tette og luftige.
Det nære og fjerne.
Det flyktige og ubegripelige som tetter seg til og setter noe igjen.
Forestill deg å ligge i en åpning i et telt i et skogholt der fuglene sin sang konsentreres i en øregang skjermet fra det ytre.
Som et hvil, en glipe på vei fra og til.
Et rom med plass for gjenklang og resonans.
Lyden kondenserer seg, i overgangen fra noe flyktig og uhåndgripelig til et fast stoff det fortetter seg, setter seg som en kroppslig reaksjon, når det først har trengt inn, og det størkner til.
