Salongkonsertene under Risør kammermusikkfest 2024.

Kan du fortelle oss litt om konseptet bak «salongkonsertene» under Risør Kammermusikkfest 2024?

Risør Kammermusikkfest er kjent for sine fine hjemme-hos-konserter. Dette er noe jeg liker veldig godt, og en tradisjon for kammermusisering som har veldig lange historiske røtter. Jeg liker å tenke på kammermusikkarenaene som delt i to: de store offentlige konsertsalene, og denne: den mer intime, hjemlige atmosfæren. Og ser man nøye etter, var det kanskje i den sistnevnte at det virkelige pionerarbeidet foregikk. Man møttes, man eksperimenterte, man fikk høre det nye og det siste, og interessante forbindelser ble opprettet. Vi har valgt tre ulike stiler fra salongtradisjonen som vi synes er gøyale å vise fram.

Naida Boulangers onsdagsskole

Hva inspirerte deg til å fokusere på Nadia Boulanger og hennes onsdagssalonger i konserten «Nadia Boulangers Onsdagsskole»?

Det var Tine som inspirerte meg til det. Hun ønsket at vi skulle lage en konsert som viste fram Boulanger og hennes berømte elever. Da tenkte jeg på hvordan Nadia Boulanger underviste studentene hjemme i stua til den gamle moren, mens hun skjenket te og serverte kaker til Paris’ kulturelite som kom for å høre hva studentene hadde komponert. Dette er historien om verdens mest berømte musikklærer, men også et tidsbilde fra mellomkrigstidens Paris. Og Onsdagsskolen ble faktisk springbrettet for årets salong-serie!

Gjenoppleve Boulangers tid

Hvordan har du valgt musikken og de ulike elementene for å gjenskape atmosfæren fra Boulangers tid?

Jeg tenkte at vi kunne late som om Boulanger, som var veldig opptatt av de store mestrene, har gitt studentene i oppgave å studere Bach. Deretter ser jeg for meg at de skulle komponere sitt eget stykke, inspirert av barokkens regler og stiltrekk. Vi får høre musikk av Bach, og deretter hvordan de løste oppgaven; Bernstein, Piazzolla og Glass. Det er en fiktiv oppgave, men en morsom måte å få innblikk i hvor stor innflytelse Boulanger hadde, og hvordan musikkhistorien ble påvirket av hennes undervisning. På kirkeorgelet hun hadde hjemme, midt i stua, spilte de hvert år Pie Jesu av Lili Boulanger. Vi gjenskaper også denne korte minnestunden for lillesøsteren, som døde altfor ung. Og så får vi høre den fantastiske musikken til Nadia Boulanger, som hun selv avfeide som «unødvendig».

Chaminade-club: Sosialt og Gøy

Hva håper du at publikum tar med seg fra opplevelsen av «Chaminade-club»? Både med tanke på følelser og budskap.

Chaminade-club er sosialt og gøy! Komponistinnen (Cécile Louise Stéphanie Chaminade), var et fransk stilikon, var berømt over hele USA, og kvinneklubber og musikksalonger døpte seg om til Chaminade-klubber for å være hippe. Var de heldige, kom hun og spilte piano også – hun var en virtuos. Når stemmeretten i tillegg banker på døren på denne tiden, synes vi det kan være gøy for publikum å møte Virginia Woolf på klubben. I hennes hjørnestensverk «A Room of One’s Own» skriver hun om hvordan det er å være en skapende kvinne, og «et eget rom» kan også være kvinnens musikkarena: nemlig salongen. Woolf slenger referanser til komponistene vi fremfører, både Ethel Smyth og Germaine Tailleferre, og Alma Mahler synger ut, hun også. Etter denne seansen tror jeg publikum vil tenke at det tross alt fantes mye spennende musikk skrevet av kvinner – også for hundre år siden. Men at de måtte kjempe for «Rom for å Fortelle den».

Cathrines Salong – Bak lukkede Dører

Er det noe spesielt ved årets festival som du er ekstra spent på å vise frem til publikum?

Cathrines Salong – Bak lukkede Dører! Jeg er ekstra spent på å gå inn der sammen med publikum, nesten som på en ulovlig speak-easy for hundre år siden, og høre uhørt musikk. Jeg funderer på om vi egentlig burde hatt passord for å komme inn på den konserten… Liksom ankomme i grå frakk og hatt, og si «Måken flyr over vannet,» eller noe sånt, for å komme inn. Musikk kan jo få lov til å ha litt kriminell energi?

Bidrag til festivalen

Kan du dele noen tanker om hvordan du har bidratt til programmeringen av festivalen som kunstnerisk leders høyre hånd?

Kanskje jeg heller er venstre hånd? Jeg er i hvert fall venstrehendt, og jeg liker å se ting fra nye vinkler. Jeg er takknemlig for det spillerommet festivalen har gitt meg her. Ved siden av salongkonsertene har jeg også bistått i orkesterprogrammeringen, kommet med innspill til artister, og bidratt til å spisse årets tema. «Rom for Fortelling» innebærer jo både at musikken ledsages av fortellinger, og at musikken selv forteller om en spennende kontekst. Jeg skal også dirigere og konferansiere en del i løpet av uka, så jeg går en ny del av arbeidet i møte nå.

Valg av repertoar

Hvordan har du gått frem for å velge repertoaret til disse konsertene?

Dette er en kjempegøy del av arbeidet. Jeg starter som oftest med en visjon, en slags overhengende idé som alle valg senere er nedfelt i. For eksempel, som nå: Hva er typisk for Risør? Jo, det er de nære opplevelsene med musikere av ypperste klasse. Dermed kom ideen om salongserien til, og så starter researchen. Man leser og lytter, og finner nye ting man ikke visste fantes. Man snakker med musikere som kommer med innspill og sitt repertoar, og nye tråder spinnes. Tine har alltid spennende tanker og en bred repertoarforståelse, og det å ha noen å tenke høyt sammen med er helt uvurderlig. Det er det fineste med å forberede Risør-programmet dette året!

Hva gleder du deg mest til med årets Risør Kammermusikkfest?

Lett spørsmål! Det er å oppleve den magiske Risør-stemningen som alle snakker om. Jeg gleder meg til å musisere med alle stjernene som Tine har hentet inn fra sitt store kontaktnett – hun kjenner virkelig «alle»! – og i tillegg i verdens vakreste sommerby.