Avslutningskonsert

SØNDAG 3. JULI 2022  KL.15:00

Den østerrikske komponisten Hans Gál er kanskje den minst kjente i denne konserten. Som jøde måtte han flykte først fra Tyskland og deretter fra Wien i 1938. Han endte opp i Edinburgh og levde der resten av sitt liv. Stilistisk beveger han seg aldri bort fra det tonale, men man kan høre hans senromantiske tilhørighet i de tidlige sangene – like fullt med en helt særegen originalitet i sanglinjen og pianoakkompagnementet.

Erich Wolfgang Korngold er et av musikkhistoriens største vidunderbarn, som med suksess skrev sin første helaftens ballett allerede som 11-åring. Han skriver flere fantastiske verk i alle klassiske sjangre de tre første tiårene av sitt liv. Verk som fortsatt blir litt glemt blant andre standardverk i konsertsalene. I 1934 reiser han, blant annet pga. nazistenes fremrykning, til Hollywood og blir en pioner i filmmusikken. Det er vanskelig å tenke seg dagens amerikanske filmmusikk uten Korngold. Han skriver andre verk parallelt, uten noen gang å oppleve samme suksess som i tidligere år. Korngold tok opp den tyske liedertradisjonen, med flere rikt utbroderte sanger i Richard Strauss’ ånd. I Klovnens sanger, skrevet tre år etter at han flyttet til Amerika, tilpasser musikken seg Shakespeare og språket og finner sitt sjarmerende uttrykk et sted mellom engelsk folkevise og Lied.

Franz Liszt er nok mest kjent som pianisten som spilte hinsides fatteevne, en som fikk publikum til å dåne av virtuos fryd. Hans musikk er mye mer enn som så. Han er også fornyeren som skaper nye symfoniske former, bringer harmonikken inn i et kommende århundre, og skriver musikk inspirert av litteratur og bildekunst. Også hans klavertekniske nyvinninger er mer enn overflatisk underholdning. Det er klaverkunst i sin ypperste form, men svært fengende også, ikke minst i de ungarske rapsodiene hvor han friskt benytter seg av en bråte med sigøynermelodier, gjerne i rasende fart.

Dmitrij Sjostakovitsj var en bråmoden komponist, som skrev sin første symfoni (en internasjonal suksess) bare 19 år gammel. Fortsatt i 20-årene, og noen år før Stalin skal ta sitt første nakketak på Sovjetkomponistene, skriver han sin første pianokonsert. Det kan være greit å huske at han også var en formidabel pianist. Han hadde vært solist i de store, virtuose konsertene, før han valgte å fokusere helt på komponistgjerningen, med mindre han skulle spille sine egne verk. Han var selv solist ved urfremføringen av pianokonserten i 1933, til stor suksess. Med forbilder fra flere av sine forløpere, skaper han et verk med et stort spenn, med de typiske brå skiftene i karakter, fra skjønnhet til ironi, fra sorg til vilt sirkus. Og den mest spesielle genistreken er at han bringer inn en trompetstemme som solistisk motspiller til pianoet og strykerklangen.