INFO Close


Det er lurt å lytte, som seg gehør og bør


Gro Shetelig har nesten uten unntak gjestet Risør kammermusikkfest siden oppstarten i 1991. Hvert eneste år håper hun på nye, overraskende musikalske opplevelser. Hun har aldri blitt skuffet.




Gro Shetelig er både musiker og musikkteoretiker. Fra 1974 var hun ansatt som dosent ved Norges Musikkhøgskole – med gehørtrening som spesialfelt. Den som har levd noen år vil huske henne som engasjert og kunnskapsrik deltaker i det populære skandinaviske musikkprogrammet «Kontrapunkt». Sammen med Kjell Hillveg og Audun Kayser utgjorde hun vinnerlaget både i 1990 og 1992.

Det var nettopp på denne tiden hun og familien fikk seg et feriested ved Øysang utenfor Risør. Siden den gangen er dette blitt hennes andre hjem, og på spøk har hun sagt at Risørfolk tok svært godt imot familien – ikke minst fordi Risør etablerte en musikkfestival til ære for dem!

Hva lytter gehørspesialisten etter under kammermusikkfesten, mon tro?

Avsender versus mottaker

– Evnen til formidling. Hvert år er jeg like spent på om den usynlige tråden mellom avsender og mottaker er til stede. Det slår nesten alltid til. De musikalske høydepunktene er mange, men likevel er det den intime, uformelle settingen som gjør denne festivalen så spesiell. Publikum og utøvere utgjør en slags familie.

Gro Shetelig fremhever også den spennende bruken av musikerne som i løpet av festivaldagene kan dukke opp i forskjellige musikalske settinger, kombinasjoner og uttrykk.

Lyttingen som endret oppfatningen

Enkelte år har kammermusikkfestens musikalske utrykk vært bygget rundt en utvalgt komponist. For noen kan det være spennende å høre mye fra én komponist, mens det for andre kan være mer krevende. I hvert fall en stund. Det opplevde Gro en gang:

– Jeg husker godt det året Alfred Schnittke (1934-1998) var festivalkomponist. Etter den første konserten møtte jeg en lokal publikummer som hadde flere kjøpt billetter til nesten alle konsertene. «Å, jøye meg …», sa han, «… dette er ikke noe for meg!» Med alle billettene han hadde i lomma, følte han at han likevel måtte benytte dem. Jeg traff ham mot slutten av festivaluken. Han kom løpende imot meg, og kastet seg nesten rundt halsen min, for dette var noe av det mest fantastiske han hadde opplevd noensinne!

Gro Shetelig forstår at det kan være vanskelig å ta inn nye musikalske inntrykk, men mener at vi noen ganger er for raske med å avvise musikk vi ikke øyeblikkelig gripes av. Derfor bør vi av og til bruke litt mer tid til å lytte.

Blåseinstrumentenes innmarsj

– Er det noe spesielt du ser frem til under årets festival?

– Jeg forsøker å gå til alle konsertene med et åpent sinn, og tar sjansen på å bli presentert for spennende musikk. Likevel gleder jeg meg til å høre Marianne Beate Kielland synge. Hun var forresten kunstnerisk leder et år, og bidro med mye nytt, særlig sang og blåseinstrumenter. Heldigvis har blås vært en naturlig del av ulike besetninger siden den gang, forteller Gro.

– Noen ønsker for kommende års kammermusikkfest?

– Det trenger jeg tid på å tenke over. Kanskje vi bør snakke om det mot slutten av årets festival.

– Det kan vi jo gjøre?

– Ja, det gjør vi!

– Snakkes!

 

Tekst: Helge Værland
Foto: Liv Øvland