Maktspill i vår vestlige musikkhistorie
Vår vestlige musikkhistorie vitner om utallige møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer. Her er reiser til fremmede steder, fantasier om det som ligger bortenfor horisonten, inspirasjon fra nye musikkinntrykk, nysgjerrighet og fascinasjon over det ukjente. Møtene med «de andre», eller «de fremmede» har vært en kilde til inspirasjon for mange av de klassiske komponistene. Dette har resultert i atskillige verk som har blitt høyt elsket av publikum.
Da vi startet arbeidet med å lete frem musikk som er påvirket av møter med andre kulturer, var jeg klar over at det fantes mye. Likevel ble jeg overrasket over den veldige mengden av verk som faller inn i denne kategorien. Da jeg samtidig leste den ferske biografien om den palestinske kulturteoretikeren og orkesterimpressarioen Edward Said, kjent for sitt hovedverk Orientalismen, fikk jeg en oppvåkning på hvor ulike og tildels ubevisste måter vi forholder oss til denne delen av musikkhistorien.
«De andre»
Under årets festival kan du glede deg til å høre Haydns Klavertrio i G-dur og Brahms Klaverkvartett nr. 1 i g-moll fremført blant annet av stjerne-pianisten Benjamin Grosvenor. Begge verkene er publikumsfavoritter med livlig rytmikk og særegne melodier, og begge verkene baserer seg på såkalte «sigøynermelodier». Dette utrykket ble brukt den gangen, men man brukte også all`Ongarese i betydningen musikk «fra Ungarn». I det klassiske musikkfeltet har man ikke lagt mye vekt på å finne ut hvilken del av den mangfoldige romanikulturen disse melodiene kommer fra. Det snakkes lite om hvordan man opplever en av Europas minoriteter gjennom denne musikken. Verkene kommenterer på ingen måte hvilke marginale sosiale forhold noen av disse gruppene ofte levde, og noen steder fortsatt lever, under.
Dette ubevisste forholdet til musikkens opphav forteller oss noe om vår historie. I dag føles det viktig at vi i tillegg til å glede oss over musikken, også stiller noen spørsmål om konteksten den ble skapt i. Hvilke kulturer påvirket historiens komponister og i hvilken grad bærer verkene med seg historiens holdninger til fremmede kulturer? Det ligger makt i å ha posisjon til å kunne beskrive «de andre», både når det gjelder europeiske minoriteter og kulturer fra andre deler av verden.
Komponistene som forsvant
Når diskusjonen om makt kom inn i programarbeidet, ble det interessant å se på andre maktforhold som kommer i spill gjennom musikkhistorien. Det er tydelig at mange komponister ikke har fått den plassen og oppmerksomheten de kunne ha fortjent. Det gjelder for eksempel komponistene Dora Pejacevic og Louise Farrenc, som mottok hyllest mens de levde, men så forsvant ut av historien. Det gjelder også Hans Gál og Alexander von Zemlinsky som måtte emigrere fra Europa på grunn av sitt jødiske opphav. Alle fire kan du glede deg til å bli bedre kjent med på årets festival. I løpet av festivalen spør vi hvorfor disse har havnet utenfor. Hvilke maktstrukturer er det som har påvirket dette?
Sosiale strukturer kan sette preg på musikk. Motsatt kan musikk også påvirke samfunnet rundt seg. I samtaleprogrammet Avtrykk vil utøvere, komponister og publikum sammen med musikkviter Hild Borchgrevink utforske hvordan musikk og samfunn kan påvirke hverandre, med utgangspunkt i utvalgte verk fra festivalens program.
Når det gjelder kvinnelige komponister har jeg levd i den utbredte tro, at det rett og slett ikke var mange kvinner som fikk anledning til å skrive før 1930. Når jeg nå har begynt å lete finner jeg mange sterke historiske musikkverk av kvinnlige komponsiter. At jeg ikke har hørt om flere av disse tidligere overrasker meg. Jeg må spørre meg selv hvorfor det tok så lang tid før jeg oppdaget denne delen av det klassiske musikkfeltet.
Hva slags maktspill er dét uttrykk for? Hvilke mekanismer skyldes det?
Makt over musikken
Som festival- og konsertarrangør har også Risør kammermusikkfest makt over hvem som slipper til og hva som blir fremført. Hvordan kan vi, og andre nasjonale aktører, bli mer oppmerksomme på egen makt? Hvordan kan vi som kulturinstitusjon aktivt søke utenfor egne blindsoner?
Årets program er satt sammen av en mengde verk som forteller forskjellige historier om makt og avmakt, hierarkier og posisjoner. Du vil finne verk som kritiserer statsmakten eller som er skrevet i fangenskap. Komponister som har forsøkt å finne en kunstnerisk frihet under streng sensur, slik som Sjostakovitsj og Prokofjev. Verk av komponister som har flyktet eller blitt utestengt.
Vi ser frem til å dele årets program med deg. Som alltid får du høre kjent og kjær kammermusikk, kontrastert med verk som du kanskje ikke har hørt tidligere. Vi ønsker at festivalen skal åpne opp musikkopplevelsene og utvide horisontene i et spill mellom det kjente og det ukjente.
Velkommen til Risør kammermusikkfest 2022!
Eirik Raude, festivalsjef