Arvegullet

Béla Bartók :

Rumenske sanger og danser

–Christian Eggen (klaver)

Antonín Dvorák:

Fra «Zypressen»

-Ingeborg Gillebo(sopran), Saskia Giorgini (klaver) og Vertavo

-pause 

Edvard Grieg (1843-1907):

Sonate for fiolin og klaver i c-moll, nr. 3, op. 45

-Christian Tetzlaff (fiolin) og Håvard Gimse (klaver).

Hvor kommer vi fra, og hva er våre felles verdier i tiden vi lever i? Hva gjør vår identitet med oss når vi skal skape kunst? Hvilken rolle spiller vår kulturelle arv i musikken vi lager? Disse spørsmålene var nok like aktuelle på 1800-tallet som i dag. Men for den unge Béla Bartók var det flere impulser og kulturer som preget ham. Det slaviske området Mähren, som Bartók vokste opp i, hadde tsjekkiske, tyske, rumenske, ungarske og flere andre etniske grupperinger. Bartóks mor var tysk fra den i dag slovakiske byen Martin, bestemoren var serbisk, mens faren regnet seg som fullblods ungarer. I denne smeltedigelen finnes en variert og mangefasettert kultur som Bartók brukte som utgangspunkt for mye av musikken han lagde. Bartóks rumenske og ungarske sanger og danser er skrevet etter at han i 1908 begynte en nitidig innsamling av folkemusikk sammen med Zoltán Kodály. Christian Eggen gir deg et utvalg av denne musikken.
Den første forelskelsen, den første komposisjonen, eller det første albumet, blir ofte trukket fram som det viktigste i en kunstners historie. Sypresser var Antonín Dvořáks første forsøk som liedkomponist. De dypt romantiske tekstene av Gustav Pfleger-Moravský, passet som hånd i hanske til Dvořáks eget liv på denne tiden. Han var hodestups forelsket i skuespillerinnen Josefina Cermáková, som ikke gjengjeldte hans følelser. Disse enkle og litt naive sangene fra den purunge Dvořák, er fulle av følelser, dype stemninger og vakre melodier.
Blant Griegs tre sonater for fiolin og klaver er det den tredje i c-moll som er den mest ’norske’. Den er også den mest populære, og den som Grieg selv var mest fornøyd med. Den ble skrevet på Troldhaugen i Bergen i 1886, da Grieg var på høyden av sin berømmelse. Den grandiose og dramatiske førstesatsen får sitt motstykke i en lyrisk andresats, med sin ’norske’ harmonikk og typiske sangbarhet. Den avsluttende tredjesatsen har rytmiske elementer, lett gjenkjennbare fra norsk folkemusikk. Vi har mye å glede oss til når Grieg-spesialisten Håvard Gimse møter Christian Tetzlaff i denne klassikeren av en romantisk sonate for klaver og fiolin.

 ​