IANNIS XENAKIS (1922 – 2001)

Aruora (1971)

    Risør Festival Strings

    Christian Eggen dirigent

   

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827)

Trio i B-dur, op. 11 (1797)

 

Allegro con brio

Adagio

Tema con variazioni

 

    Andjei Maevski klarinett

    Jie Zhang klaver

    Audun André Sandvik cello

 

FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828)

Klaversonate i A-dur, D664 (1819)

 Allegro moderato

Andante

Allegro

     Leif Ove Andsnes klaver

Aroura

Denne konserten starter med 50 år gammel musikk og en komponist som aldri slutter å fascinere. Den greske arkitekten, ingeniøren, musikkteoretikeren m.m. Iannis Xenakis ble oppfordret av komponisten Messiaen til å bruke hele spekteret av sin kunnskap for å skape en unik musikk. I Aroura (gammelgresk for jord eller landstykke) omskaper Xenakis strykeorkesteret, med et menasjeri av spilleteknikker, til en verden av evig kompleks og nyskapende klang.

Beethoven er i starten av sin komposisjonskarriere når han skriver sin trio for en da (og egentlig også senere) spesiell besetning. Vi møter Beethoven i godt lune, og til og med en variasjonssats over en arie fra en av datidens populære wieneroperaer. Slikt slo godt an blant et publikum som begynte å få ørene opp for det unge geniet. Likevel ble han av en kritiker beskyldt for å skrive ’unaturlig‘, som like mye kan være et bevis på kvaliteter forut for sin tid. Trioen står seg fortsatt i dag, som et raffinert og livfullt kammerverk.

Schuberts ’lille’ A-dursonate var neppe blitt kalt det, om det ikke var for den ’store’ A-dursonaten, skrevet mot slutten av hans liv. Noe mindre i lengde, tar D664 sitt igjen i en ubestridelig melodisk sjarm, men likevel ikke uten det musikalske drama en klaversonate, skrevet etter Beethoven, krever.