Info close

Avslutningskonsert

DATO / TID

Søndag 28.06. 2020  kl.15:00

ARENA

Risør kirke

Kjøp billett

Konsertprogram:

DAGENS KVED FRA SETESDALEN

     Kim Rysstad

kveder

 

RICHARD STRAUSS (1864 – 1949)

Serenade for blåsere i Ess-dur, op. 7 (1881)

       Blåsere fra Forsvarets Stabsmusikkorps 

 

THERESE BIRKELUND ULVO (1982*)

Langsomt ble landet vårt eget (2020) Urfremførelse

     Norges Ungdomskor

Dirigent: Eirik Sørborg

     Nordic Voices

 PAUSE

 

WOLFGANG AMADEUS MOZART (1756 – 1791)

Klarinettkvintett i A-dur, op. 108, K581 (1789)

 Allegro

Larghetto

Menuetto

Allegretto con variazioni

       Julian Bliss

klarinett

      Opus13

 

 EDWARD ELGAR (1857 – 1934)

Serenade i e-moll for strykere, op. 20 (1892)

 Allegro piacevole

Larghetto

Allegretto

          Risør Festival Strings

Åpningsverket er skrevet av en svært ung Richard Strauss. Det er lett å glemme at komponisten bak de store orkesterverkene hadde en komponistgud over alle, og det var Mozart. Sannsynligvis er det Mozarts store serenade som ligger bak valget av 13 blåsere. Stykket slo godt an og er fortsatt blant Strauss ofte fremførte verk. Han skulle vende tilbake til blåserbesetningen senere i livet (se lørdagens konsert).

Urfremføring! Therese Birkelund Ulvo er med god grunn blant våre mest etterspurte komponister akkurat nå, med musikk både for de store orkestre og mindre ensembler og her for et kor bestående av unge sangere og et av våre beste vokalensembler. Verket er inspirert av fire sitater av noen av våre fremste forfattere og poeter. Tittelen: «Langsomt ble landet vårt eget» er med ord av Nordahl Grieg, og de tre andre forfatterne er Inger Hagerup, Jens Bjørneboe og Knut Hamsun. Med utgangspunktet i sitater fra de fire belyser Therese Birkelund Ulvo hvordan vi forvalter vårt land og vår natur. Komponisten sier:

Langsomhet og slit skapte en ømhet og en svakhet for liv som gror, sier Nordahl Grieg.
Denne følsomheten og dynamikken – er vi i ferd med å miste den fullstendig? Hvem er vi til å være herre over en avgrenset utkant av et landområde her oppe i nord, og til å ta avgjørelser som påvirker klimaet for alle fremtidige generasjoner? Kan vi stå for valgene vi tok på vårt skift? 

Hamsun beskriver mennesket i det herreløse land som ingen eide.
Naturressurser, miljø og bærekraft – verdier og prioriteringer – alle disse balansene er uavhengige av landegrenser. Gjennom dette verket skal jeg utforske forholdet mennesker har til landet sitt. Identitetsfølelse, tvil, hovmod og eierskap – men også ansvar. Å ta ledelse over både naturen og mennesker er et enormt ansvar som fordrer et godt blikk for fellesskapet. 

Hva en har syndet har vi alle gjort, sier Bjørneboe.
Hvis det enkelte menneske alltid er i fokus av sitt eget liv må vel det bety at noen andre forblir i periferien. Den vestlige individualismen er en bestemt type selvforståelse, som ikke er tidløs, men moderne. Mange arter – fra maur til hvaler til våre nære slektninger primatene samarbeider i naturen, men mennesker har en spesiell evne og mulighet til å ta inn andres perspektiv – når vi bare orker! Det er det som har skapt språket, redskaper og kulturer – grunnsteinene i vår kolonialisering av hvert hjørne av planeten. 

Som løfter i en gjerrigs munn er denne korte, korte stund. (Hagerup) 

Mot slutten av konserten er det Mozart og Elgar som skal sette ting på plass for oss. Mozart fikk en musikalsk åpenbaring da han hørte tonen i klarinetten til Anton Stadler. Han skrev til Stadler og sa at «Aldri kunne jeg tro at klarinetten kunne illudere menneskestemmen slik du gjør!». Og dermed ga Mozart oss to av våre mest elskede mesterverk: Klarinettkonserten og Klarinettkvintetten fra 1789.

Edward Elgar var gjennom hele livet svært fornøyd med sin Serenade, et av hans mest sjarmerende verk fra hans unge år. Det er først og fremst i Larghettoen at Elgars mesterskap folder seg ut i all sin nostalgiske skjønnhet og forhåpentligvis legger seg i hjertene til alle våre lyttere – helt til neste festival.

ARENA: Risør kirke