MAURICE RAVEL  (1875 – 1937)

Sonata posthume for fiolin og klaver, nr. 1 i a-moll (1897)

                Karen Gomyo fiolin

                Kathryn Stott klaver

ANTONIN DVORÁK  (1841 – 1904)

Klaverkvintett nr. 2 i A-dur, op. 81 (1888)

Allegro ma non tanto

Dumka. Andante con moto

Scherzo (Furiant). Molto vivace – poco tranquillo

Finale. Allegro

                Leif Ove Andsnes klaver

                Karen Gomyo fiolin

                Sonoko Miriam Welde fiolin

                Ida Bryhn bratsj

                Audun André Sandvik cello

Maurice Ravels raffinement og sofistikerte klang er til stede uansett hvilken sjanger han beveger seg inn i, og hans fiolinsonate fra 1927 (med den legendariske bluesen) står som et lysende eksempel. Imidlertid hadde Ravel allerede 30 år før skrevet en sonate(sats), som han 22 år gammel fremførte sammen med klassekameraten på konservatoriet, fiolinisten George Enescu. Verket hadde absolutt tålt å stå på den offisielle verklisten, en liten perle av fransk poesi og klangsjarm.

På slutten av 1880-tallet er Dvořák blitt en internasjonal storhet, og flere av hans mest populære verk blir til på denne tiden, deriblant klaverkvintetten, et av de høyest elskede verk i hele kammerlitteraturen. Hvorfor den er så populær, er selvforklarende nok. Det er få kammerelskere som ikke lar seg rive med av Dvořáks geniale melodier, mesterlig plassert inn i en langstrakt firsatsig storform.