INFO Close
Kjøp billett

Røtter

LØRDAG 2. JULI 2022  KL. 15:00

György Ligeti var og forblir en av våre mest sentrale komponister i nyere tid. Han forlot Ungarn i 1956 etter den siste sovjetiske interveneringen og flyttet til Wien. Inspirert av flere modernistiske miljøer i Vesten, gikk musikken hans over til stadig mer eksperimentering. Ramifications («forgreninger») representerer, etter Ligetis eget utsagn, en videreføring av hans komposisjonsteknikk med musikalske, kompliserte «nettformasjoner». I det fascinerende, plastiske lydbildet er det som musikkens linjer knyttes sammen og løses opp i gradvise bevegelser, og Ligeti gir en effekt av harmonisk oppløsning ved å stemme to instrumentgrupper en kvarttone fra hverandre.

1685 var litt av et år i musikkhistorien, fødselsåret til både Bach, Händel og Domenico Scarlatti. Alle tre var fremragende virtuoser ved tangentene, og Scarlatti er særlig kjent for sine 555 ensatsige klaversonater. De peker langt fremover med sin klanglige originalitet og nyskapende klaverteknikk.

De fem gitarpreludiene til Villa-Lobos regnes også som teknisk nyskapende, og et standardverk for gitarister verden over. Han er en av de mest ruvende skikkelsene i sør-amerikansk musikk, og i ønsket om å integrere brasiliansk folkemusikk og populærmusikk i internasjonal klassisk tradisjon, skapte han en helt særegen stil, og her for Brasils nasjonalinstrument.

Ma Mère l´Oye (Min Gåsemor) tar utgangspunkt i flere eventyrbøker, hvorav én er Gåsemors  eventyr  skrevet ned av Charles Perraut. Maurice Ravel, som var en utpreget barnlig natur og svært fascinert av barnas fantasiverden, skrev musikken i 1908-10. Første versjon var for 4-hendig piano, tilegnet Mimi og Jean, barna i Godebski-familien, hvor Ravel var fast husgjest. I de fem satsene gjenskaper han stemningen i eventyrene med en fantasi og klangverden bare en Ravel kan klare.

Alexander Zemlinsky er en komponist som i altfor stor grad er glemt av ettertiden. Hans tonespråk brøt aldri over i det atonale, men hans mesterlige verk svever i et intenst grenseland med en (særlig i de sene verkene) avansert tonalitet. Med henvisning til konsertens tittel, var Zemlinsky en som opplevde å få røtter rykket opp ufrivillig. Han flyktet fra nazistenes Tyskland og senere fra Wien til USA, hvor han døde i eksil. Han var født i Wien som jøde, men valgte å konvertere til protestantismen nesten samtidig med at han skriver sitt opus 8. Den stort anlagte første sangen til I.P. Jacobsens himmelsøkende dikt Taarnvægtersang, kan sees som en erklæring om hans religiøse ståsted. Den andre, Har dagen sanket al sin sorg er en sann senromantisk perle. De to siste «soldatsangene» fremstiller heroisk soldatlivet og -døden med all sin groteske gru og sorg.

Les mer om verkene

GYÖRGY LIGETI
(1923 – 2006)

Ramifications for strykeorkester (1968 – 1969)

Risør Festival Strings

Christian Eggen – dirigent

DOMENICO SCARLATTI
(1685 – 1757)

Piano Sonate i d-moll, K.9 (utgitt 1739)

Piano Sonate i E-dur, K.380 (utgitt 1804)

Marianna Shirinyan – piano

HEITOR VILLA-LOBOS
(1887 – 1959)

Preludes (1940)

Andantino expressivo

Andante

Poco animato

Miloš Karadaglić – gitar

MAURICE RAVEL
(1875 – 1937)

Ma mère l’Oye (1908 – 1910)

Pavane de la Belle au bois dormant

Petit Poucet

Laideronnette, Impératrice des Pagodes

Les entretiens de la belle et de la Bête

Le jardin féerique

Christian Eggen – piano

Saskia Giorgini – piano

ALEXANDER VON ZEMLINSKY
(1871 – 1942)

4 Gesänge, op. 8 (1899)

 

Turmwächterlied

Und hat der Tag all sein Qual

(Tekst: Jens Peter Jacobsen)

 

Mit Trommeln und Pfeifen

Tod in Aehren

(Tekst: Detlev von Liliencron)

Christian Immler – bass

Silvia Fraser – piano

ARENA: Risør kirke