…og igjen skal de synge livet …
Historien om Victoria Amelina og årets bestillingsverk av Bohdana Frolyak.
Rundt halv åtte på kvelden 27. juni 2023, satt den ukrainske forfatteren og krigsforbryter-etterforskeren Victoria Amelina på en pizzarestaurant med kollegaer fra Colombia. Fire dager senere, 1. juli, døde hun 37 år gammel og etterlot seg sin mann, Sasja, og sønn Andrij, på 12 år. Hun overlevde ikke rakettangrepet mot sivilbefolkningen i Kramatorsk, som også drepte 12 andre.
En av de viktigste metodene for å «vinne» en krig er å fjerne et lands kulturelle historie. Dette går igjen i alle invasjonskriger. Fjerner man et folk og dets historie er det heller ingen identitet igjen å beskytte eller slåss for.
Veier, broer og hus kan bygges opp igjen. Brenner man bøker og bilder, sletter historier, og dreper kunstnerne som skaper og forteller, har man mistet mye av det som gir livet mening utover våre mest grunnleggende behov.
Derfor er det veldig viktig for oss som festival å støtte årets bestillingsverk. Den ukrainske komponisten Bohdana Frolyak har akkurat oversendt «… og igjen skal de synge livet …» til artistene i Nordic Voices og Gryphon Trio for innstudering.
Victoria Amelina: «I en vårblå splintret åker …» 8. april 2023
Også kjent som «Dikt om en kråke» (A poem about a crow).
Gjendiktet til norsk av Yngvild Sørbye
У весняне синє поле
I en vårblå splintret åker
Вийде жінка в чорній сукні
går en kvinne med svart kjole
Імена сестер кричати
roper sine søstres navn
Наче птах в порожнє небо
som en fugl over naken himmel
Викричить усіх із себе
skal rope dem alle ut av seg selv:
Ту, що відлетіла швидко
Hun som fløy sin vei for fort
Ту, яка про смерть благала
Hun som tryglet om å få dø
Ту, що не спинила смерть
Hun som ikke kunne stanse døden
Ту, яка чекає досі
Hun som fortsatt venter
Ту, яка усе ще вірить
Hun som ennå tror
Ту, що сорок днів мовчить
Hun som har vært taus i førti dager
Викричить їх всіх у землю
skal rope dem alle i jorda
Наче біль засіє в полі
som om hun sår åkeren med smerte
З болю та імен жіночих
Fra smerten og kvinnenes navn
Виростуть їй нові сестри
skal nye søstre vokse opp
знов співатимуть життя
og igjen skal de synge livet
Ну а що вона, ворона?
Men hva med henne, kråka?
А вона навік в цім полі
Hun blir i denne åkeren for alltid
Бо лиш крик її й тримає
for det er bare skriket hennes
Всіх цих ластівок в повітрі
som holder alle svalene i lufta
Чуєш, як вона гукає
Hører du hvordan hun kaller på dem,
Всі по черзі імена?
én etter én, ved navn?
Bohdana valgte dette diktet av tre hovedgrunner: Smerten det gjenspeiler i en realitet ingen kan forestille seg, samtidig som det er plass til lys og håp i bekmørket. Diktet forteller også en historie formidlet av en mor, søster og datter, som alle ukrainere kan reflektere over. Uansett kjønn.
Bohdana har selv en sønn som kjemper ved fronten. Hun uttaler i e-postkorrespondanse med oss at hun er både redd og glad. Redd for sin sønn og Ukraina, men også glad for at hun får besøke Risør og være med å fortelle historien om sitt land.
1991 var starten på Risør kammermusikkfest og året Ukraina ble selvstendige fra Sovjetunionen. I år er det 80 år siden frigjøringen av Norge og det er derfor verdt å minne om årets festivaltema: «Frihet?» For Ukraina sin del er spørsmålstegnet i temaet noe av det vi dveler ved under årets festival.
«…og igjen skal de synge livet …» fremføres under konserten «Hva nå, Europa?», hvor også Beethoven og Caroline Shaw fremføres.
Kjøp billetter og ta et viktig standpunkt: Kulturen må støttes, spesielt når det ser som mørkest ut.
