Carl Czerny: Variasjoner over et tema av Rode

Med Beethoven som lærer og Liszt som elev, og hundrevis av pedagogiske pianostykker på samvittigheten, er det kanskje ikke så rart at østerrikeren Carl Czerny (1791–1857) huskes bedre som pedagog enn som komponist. Fremdeles må pianistspirer verden over slite seg gjennom Czernys didaktiske komposisjoner med titler som Die Schule der Geläufigkeit für Klavier zu zwei Händen [Hastighetsskole for tohendig klaver] og Die Kunst der Fingerfertigkeit [Fingerferdighetens kunst] – perfekt nivåtilpasset, velegnet for teknikkterping og dørgende kjedelig. Samtidig er det få som hverken kjenner eller fremfører den delen av Czernys usedvanlig omfangsrike produksjon som inneholder godt skjulte pianoperler og andre verk av stor musikalsk verdi. Derfor er det få som vet at han også som komponist kan betraktes som et viktig bindeledd mellom Beethoven og Liszt.

Blant Czernys beste, og hakket mer berømte, komposisjoner er Variasjoner over et tema av Rode, op. 33, også kjent som La Ricordanza, Variazioni sopra un Tema di Rode. Som utgangspunkt for variasjonsverket bruker Czerny temaet fra Air varié, op. 10, av den franske fiolinisten og komponisten Pierre Rode (1774–1830) – en stor stjerne i samtiden og Napoleon Bonapartes personlige solofiolinist. Mye tyder imidlertid på at det ikke var den opprinnelige versjonen av temaet som inspirerte Czerny, men en vokal variant sunget av en annen av samtidens superstjerner, sopran og primadonna Angelica Catalani, som Czerny hørte en gang rundt 1820. Antakelig var det denne opptredenen han mintes da han skrev sin La Ricordanza like etter.

I temapresentasjonen har Czerny bevart den vakre melodiens enkle og virkningsfulle oppbygning og frasering, bare med enkelte små forandringer og pyntet med egne ornamenter. Deretter følger en livlig, vittig og briljant bearbeiding av temaet gjennom fem store variasjoner. At komponisten bak Fingerferdighetens kunst kunne skrive idiomatiske og pianistiske passasjer er neppe overraskende, men når man lytter til de mest fortryllende tonene i La Ricordanza kunne man nesten ha tatt musikken for å være skrevet av Schumann eller Chopin, som begge var 10-12 år da Czerny skrev sitt variasjonsverk. Og i de mest virtuose vendingene er det dessuten både litt Liszt og litt Paganini. Etter å ha trillet og tryllet seg gjennom alle de vidunderlige variasjonene, vender Czerny tilbake til temaet med samme enkle ro og inderlighet som i åpningen, men nå enda rikere utsmykket og farget av den fantasifulle og omsorgsfulle behandlingen det har fått underveis.

Hovedårsaken til at Variasjoner over et tema av Rode har funnet veien ut av glemselen, og ut av mylderet av verker på Czernys verkliste, er en innspilling med Vladimir Horowitz fra 1944. Horowitz tok Czerny på alvor, viste frem potensialet i musikken og omtalte senere innspillingen som en personlig favoritt blant alle sine egne innspillinger. Til tross for at Variasjoner over et tema av Rode har oppnådd en forsiktig berømmelse, er de fleste av Czernys komposisjoner fremdeles helt ukjente for de fleste. Så hvis fremtidens pianister ikke får Czerny helt opp i halsen i Fingerferdighetens kunst, kan det være vel verdt å ta en titt på sonatene, variasjonsverkene og alt det andre som finnes i hans rikholdige produksjon.

Thomas Erma Møller