Avslutningskonsert 2020 RISØR KIRKE SØNDAG KL. 15.00

DMITRIJ SJOSTAKOVITSJ  (1906 – 1975)

Fem Stykker for 2 fioliner og piano

Disse fem stykkene ble samlet og arrangert for fiolin og piano av Lev Atovmyan, en venn og assistent av Sjostakovitsj. Nå har Tine Thing Helseth arrangert dem for fiolin, trompet og piano.

Prelude. Moderato

Gavotte. Tranquillo, molto leggiero

Elegy. Andantino

Waltz. Tempo di valse, moderato

Polka. Vivace

Tine Thing Helseth

trompet

Ludvig Gudim

fiolin

Christian Eggen

klaver

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827)

Seks bagateller, op. 126 for piano (1825)

Andante con moto, Cantabile e compiacevole, 

Allegro

Andante, Cantabile e grazioso 

Presto

Quasi allegretto, 

Presto, Andante amabile e con moto

Christian Eggen

klaver

SOFIA GUBAIDULINA (1931*)

So sei es (So be it), for fiolin, kontrabass, slagverk og piano (2013)

Ludvig Gudim

fiolin

Marius Flatby

kontrabass

Eirik Raude

slagverk

Christian Eggen

klaver

MAURICE RAVEL (1875 – 1937)

To hebraiske melodier (1915)

arrangert for trompet og piano av Tine Thing Helseth

Kaddisch. Lent

L’énigme éternelle. Tranquillo  

Tine Thing Helseth

trompet

Christian Eggen

klaver

HENRIK ØDEGAARD (1955*)

Antiphona VI, for solo trompet (2008)

Tine Thing Helseth

trompet

Avslutningskonserten under årets Kammermusikkfest starter med en litt ukjent side av Dmitrij Sjostakovitsj, tar en snarvisitt inn i Beeethovens klavermusikk, før vi får høre musikk av en av vår tids viktigste komponister, Sofia Gubaidulina. Maurice Ravel og norske Henrik Ødegaard avslutter konserten.

Få komponister i det 20. århundre har skrevet musikk i så mange forskjellige stilarter som DmitrijSjostakovitsj. Her finner vi alt fra bitende modernisme til senromantiske klanger, og til og med elementer fra folkemusikken. I tillegg har han skrevet i nær sagt alle musikalske sjangre. De fem stykkene som Tine Thing Helseth har arrangert for trompet, fiolin og klaver er forskjellige stykker, satt sammen til en suite av Sjostakovitsjs venn og assistent Lev Atovmyan. Det innledende, brusende preludiet er hentet fra filmmusikken til filmen The Gadfly fra 1955. Gavotten og Elegy er hentet fra hans tredje ballettsuite. Valsen skal, slik historien forteller oss, være ment som musikk til animasjonsfilmen The Tale of the Priest and his Workman, Balda, en film som ikke ble ferdigstilt med unntak av 4 minutter, grunnet sensur fra Stalin. Den avsluttende polkaen er hentet fra Sjostakovitsj’ første ballettsuite.

I Beethoven-året 2020 er det bare rett og rimelig å ha med komponistens musikk i Kammermusikkfestens avslutningskonsert.  . Beethoven skrev en rekke stort anlagte verker som har gått inn i historien som noen av de viktigste i sin sjanger, det være seg symfonier, kirkemusikk, klaversonater, strykekvartetter eller konserter. Parallelt med disse skrev han også mindre stykker og samlinger, som for eksempel de tre opusene med bagateller for klaver. Opus 126 ble publisert så sent som i 1725, to år før Beethoven døde. Snarere enn å være en samling med små løsrevne stykker, er bagatellene her for en syklus å regne, hvor stykkene er forbundet gjennom tonearter og ved å skifte fra å være lyriske og introspektive til mer aktive og dramatiske. Til forleggeren Schott skrev Beethoven at dette måtte være de beste stykkene han hadde skrevet. Blant stykkene i op. 126 finnes det tematiske likheter med noen av de større verkene, som klaversonaten op. 101, med Hammerklavier-sonaten og ikke minst med hans niende symfoni. Som alltid med Beethoven, er dette stor musikk. Denne gang i litt mindre format.

I 2014 var den russiske komponisten Sofia Gubaidulina festivalkomponist under Risør Kammermusikkfest. Gjennom en bred presentasjon av hennes verker, fikk publikum mulighet til å oppleve henne som en spennende og mangefasettert komponist. Hennes Fachwerk for bayan (akkordeon), slagverk og strykere er intet mindre enn en moderne klassiker og har tatt publikum med storm. So sei es for fiolin, kontrabass, slagverk og piano er noe ganske annet. Gubaidulinas spirituelle og komplekse univers skinner gjennom hele det 20 minutter lange stykket, som er skrevet som en refleksjon og hyllest til Viktor Suslin, som Gubaidulina samarbeidet med i det gamle Sovjet, i en gruppe komponister som holdt på med improvisasjon. Suslin (1942 –2012) var forlegger, utøver og professor i komposisjon. Stykket er svært rikt og inneholder mikrotonalitet, spektralteknikker, minimalisme og enkle klanger. Hvordan vi skal forholde oss til tittelen So sei es blir, som alltid hos Gubaidulina, noe som blir opp til lytteren.

Ravels 2 hebraiske melodier ble skrevet i 1914. Den første sangen, Kaddisch, bruker utdrag av en jødisk bønn, mens L’énigme éternelle er tekstlig basert på et tradisjonelt jiddisk vers. Ravel spilte selv klaver ved førstegangsoppførelsen i 1914 og orkestrerte senere sangene i 1920.

Henrik Ødegaard er mest kjent for sin kirkemusikk som gjerne inneholder elementer fra gregoriansk sang og norsk folkemusikk. Han har skrevet 6 komposisjoner med tittelen Antiphona utgitt på Norsk Musikkforlag. I Antiphona 6 for solo trompet, som Tine Thing Helseth har fremført flere ganger tidligere, er den gregorianske melodien Halleluja! Gud drog opp mens jubelrop ljomet, Herren kom mens hornene klang underlaget for komposisjonen.Her utforsker Henrik Ødegaard trompetens klanglige og tekniske muligheter. Han eksperimenterer med forskjellige måter å gjenta en tone på. Det dype registeret og de svake nyanser brukes ofte, og Ødegaard tar fram en “mykere” side ved trompeten enn den som brukes i signaler og fanfarer.