INFO Close

Drømmebilder RISØR KIRKE FREDAG 01 JULI KL 15.00

Drømmebilder

I dag er Piazzolla selve synonymet på tango over hele verden, men hans første forsøk på å reformere tangoen møtte også motstand fra det etablerte tangomiljøet i Buenos Aires. I Histoire du Tango (opprinnelig for fløyte og gitar) får vi en musikalsk beskrivelse av tangoens reise, fra bordellen, via caféer og nattklubber, til dagens konsertsal, akkurat slik vi møter den i Risør.

Luigi Boccherini er for mange en «one hit wonder» med sin berømte menuett, men han er en komponist med en stor produksjon som fortjener å bli spilt oftere. Født i Italia, men havnet etter hvert i Madrid. Hans gitarkvintetter ble skrevet for Markien av Benavente, en god gitarist, som fikk hele 12 kvintetter, hvorav syv manuskripter er gjenfunnet. De fleste kvintettene baserte seg på tidligere verk av Boccherini, uten at det forringer kvaliteten. Den mest kjente satsen herfra er fra G-dur-kvintetten, en real spansk fandango.

De 12 stykkene (fordelt på fire hefter) som utgjør Iberia av Isaac Albéniz, er et av klaverlitteraturens storverk. At det ikke spilles oftere, kan faktisk ha med vanskelighetsgraden å gjøre, og Albéniz selv vurderte å avfeie dem som uspillelige. Heldigvis lar ikke alle pianister seg avskrekke, og vi får dermed 12 fantastiske «impresjoner» av Spania farget av spansk folkemusikk. Det nyskapende i klang og tekstur er nettopp komponistens forsøk på å kombinere den spanske gitarens særegenhet med romantikkens virtuositet og impresjonistiske klanger. Etter første satsens fremkalling (av et minne?), drar vi til havnen i Santa Maria, før vi kan se for oss prosesjonen i Sevilla som nærmer seg og etterpå forsvinner i natten.

Dora Pejačević er ikke bare en av de kvinnelige komponistene som er urettmessig glemt når musikkhistorien skrives. Hun må også regnes som den fremste kroatiske komponisten i den senromantiske æra. Hun skrev over 100 verk, blant annet det som regnes som den første moderne kroatiske symfoni, en klaverkonsert, kammermusikk m.m. Hennes Klavertrio (nr. 2) viser til overmål en person som både kan skrive vakre, langstrakte melodier og utnytte trioformatet til å skape en stor klang og syklisk overbygning.