INFO Close

Hauta-Aho / Schnittke / Schubert RISØR KIRKE LØRDAG KL. 15.00

Hauta-Aho / Schnittke / Schubert

KONSERTPROGRAM:

 

TEPPO HAUTA-AHO (1941*)

Cadenza

Marius Flatby

kontrabass

 

ALFRED SCHNITTKE (1934 – 1998)

Hymnus II (1974)

Audun André Sandvik

cello

Marius Flatby

kontrabass

 

FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828)

Pianokvintett i A-dur, Forellenquintett (1819)

Allegro vivace

Andante

Scherzo: Presto

Andantino – Allegretto

Allegro giusto

Ludvig Gudim

fiolin

Ida Bryhn

bratsj

Audun André Sandvik

cello

Marius Flatby

kontrabass

Christian Eggen

klaver

 

Den finske komponisten og bassisten Teppo Hauta-aho er vår tids mest produktive komponist av musikk for kontrabass. Siden 1970 har han skrevet mer enn 300 verk for instrumentet. I tillegg er han en fremragende improvisatør og opptrer jevnlig på konsert med improvisasjoner på bass i samspill med andre musikere. I tillegg spiller han jazz og var Finlands ledende jazzmusiker på 70-tallet. Hauta-ahos komposisjonsstil henter inspirasjon fra instrumentet selv, fra orientalsk musikk og jazz, i tillegg til moderne komposisjonsteknikker. Cadenza ble skrevet i 1978 og er Hauta-ahos mest berømte verk. Det regnes som en moderne klassiker i kontrabassrepertoaret.

Tysk-sovjetiske Alfred Schnittke studerte komposisjon i Wien og i Moskva. Han ble tidlig inspirert og påvirket av Dmitrij Sjostakovitsj’ musikk og senere Luigi Nono. Schnittke skrev fire komposisjoner med tittelen Hymnus. Den andre, for kontrabass og cello skrevet i 1974, starter mystisk og dypt brummende, før energien formelig sveives i gang med en serie pizzicati. Stykket er meditativt, med et tydelig utbrudd i celloen i stykkets midtdel. Verkets

introspektive kvalitet kan ses på som en refleksjon over den religiøse troens mangesidighet.

 

Sommeren 1819 besøkte Franz Schubert den østerrikske landsbyen Steyr sammen med sin gode venn, sangeren Johann Michael Vogel. Vogel er kjent for å være den kanskje fremste ambassadøren for Schuberts musikk i hans levetid. Stemningen under denne sommerferien var spesielt god, og få bekymringer preget den unge komponisten. Selv omtalte Schubert ekstatisk det magisk vakre landskapet og åtte sjarmerende unge damer som ’nesten alle var vakre‘. Det var her han skrev sin berømte Ørretkvintett med den noe uvanlige besetningen klaver, fiolin, bratsj, cello og kontrabass. Besetningen var en konkret bestilling fra den rike musikkmesenen Sylvester Paumgartner, til en konsert hvor også Louis Spohrs arrangement av Schuberts septett, med samme besetning, skulle fremføres. Selve kvintetten har en klassisk 4-satsig struktur, med et tillagt sett av variasjoner før finalesatsen. Temaet i variasjonssatsen er basert på Schuberts egen lied Die Forelle, for øvrig en av favorittsangene til Paumgartner. Temaet er lystig og lett og lar alle instrumentene få behandle melodien, hvor den lett melankolske avslutningen i Schubert lied er utelatt. Schuberts klaverkvintett i A-dur er en av de mest spilte i kammermusikkrepertoaret.