Konserten starter med sprelsk musikk fra mange land. Luciano Berio er en av komponistene som på 1900-tallet tok musikken ut på mange ukjente og eksperimenterende stier. I de sprelske folkesangene er tonespråket et annet, og kanskje mer tilgjengelig, mesterlig satt ut for både orkester eller som her, mindre ensemble. Ikke alt er folkesanger, og to av dem også komponert av Berio selv. Uansett er alt lagt til rette for én bestemt utøver, hans daværende kone, sangeren Cathy Berberian, som var kjent for å kunne fremføre de vanskeligste av samtidens verk.
Alberto Ginastera er en helt særegen stemme i 1900-tallets kunstmusikk, og er, sammen med tangoens mester Astor Piazzolla, Argentinas mest ruvende musikalske skikkelse.
De tre argentinske dansene er heftig og virtuos musikk, og et godt eksempel på det Ginastera kalte sin første, «objektive nasjonalistiske» periode, med direkte bruk av folkloristiske virkemidler. Her får det spesielt sitt uttrykk i siste satsens malambo, hvor den argentinske cowboyen, gauchoen, viser hvor tøff han er.
Kvintetten som har gitt konserten navn, hadde kanskje ikke blitt til om ikke Mozart hadde hørt Anton Stadler spille klarinett. Han trakterte det slik at «ingen med et hjerte kan motstå det», som en samtidig beskrev det. Tre markante verk skrev Mozart til Stadler, den kjente klarinettkonserten, en trio og underverket av en klarinettkvintett, hvor herværende programskriver gir opp å finne gode, beskrivende ord …