Bach, den evige komponist, gir oss den kraftfulle åpningen av denne konserten. Den ikoniske Chaconne er et kunstnerisk fjell det ikke er alle fiolinister forunt å bestige, men den har også inspirert til arrangement i alle varianter, fra piano til stort orkester. Kanskje er det likevel sterkest når Bachs velde er konsentrert i én fiolin.
I likhet med Bach, var Olivier Messiaen også overbevist om Guds storhet og lot det skinne igjennom i nesten all musikk han skrev. Det var Åpenbaringen fra Bibelen som inspirerte til det mektige og forunderlige verket Kvartett til tidens ende. Den nesten mytiske forestillingen om kvartetten kan også ha med å gjøre at inspirasjonen kom på et tidspunkt hvor Messiaen satt i tysk fangeleir, og verket ble også urfremført for medfangene en januardag i 1941. Han skrev verket for de instrumentalistene han hadde i sin nærhet. Instrumentene settes sammen i forskjellige kombinasjoner, og den sterke religiøse inspirasjonen avspeiler seg både i titler og musikk som aldri slutter å fascinere. Messiaen skaper sin klangverden med fuglesang, egne skalaer og indiske rytmemønstre.
Den lille vuggesangen Wiegala ble også til i konsentrasjonsleir. Poeten Ilse Weber var én av mange kunstnere som ble sendt til Theresienstadt (Terezin), nazistenes propagandavindu, som viste verden en mønsterleir, hvor barn og mange av datidens store kunstnere tilsynelatende fikk utfolde seg. I virkeligheten møtte de den samme skjebnen som fangene i andre utryddelsesleirer. Det sies at Ilse Weber sang Wiegala for barna til det siste …