INFO Close

Vinder fra øst RISØR KIRKE ONSDAG 29 JUNI KL. 15.00

Vinder fra øst

«Østen», forestillingen om den, og den konkrete musikalske påvirkningen fra land øst for Europa har gitt den vestlige klassiske musikken et fargespekter vi ikke ville vært foruten. Det osmanske rikets erobringer gjennom århundrene var en påkjenning for mange europeiske land, men likevel var tyrkisk musikk stadig vekk på moten, også på Mozarts tid.

Førstesatsens vakre tema hadde kanskje vært nok, men trolig er det siste sats som har gjort Mozarts A-dursonate til den mest kjente. «Alla Turca» er Mozarts største hitlåt, spilt i utallige varianter.

Det er ikke tydelig påvirkning fra øst som slår oss i Edward Elgars skjønnhetseksplosjon av en Serenade. Selv om verket ble skrevet før han ble virkelig berømt, er den forståelig nok blitt et av hans mest populære verk i ettertid, med lyden av et engelsk pastoralt landskap bølgende gjennom de tre satsene.

Claude Debussys møte med det østlige, i form av javanesisk gamelanmusikk på verdensutstillingen i Paris i 1889, skulle ta musikken hans i helt nye retninger. Det er hørbart også i Six Epigraphes Antiques, selv om inspirasjonen er litt nærere, gjennom Debussys venn Pierre Louÿs’ dikt om den greske mytiske skikkelsen Bilitis. Den opprinnelige scenemusikken finnes ikke lenger i fullstendig form, men musikken dukker opp igjen i et av Debussys sene verk, utsøkte firhendige miniatyrer, med klanger som ikke tilhører en bestemt himmelretning.

Det østlige ligger i navnet på ensemblet Oriental Winds of the Baroque. Sarabanden av François Couperin (le Grand) er fra samlingen Den forente smak, hvor italiensk og fransk barokkstil møtes. Her møter den i tillegg fem kreative musikere og deres eget verk Le Vent –, Vinden.

Beethoven var en relativt ung mann da han skrev sin c-mollkvartett, nr. 4 i hans første kvartettopus. Til tross for tonearten (c-moll som i Skjebnesymfonien) er det mer lyst og sjarmerende enn et høydramatisk verk, blant annet uten en langsom sats (en menuett følger scherzoen). Siste sats minner sterkt om hans læremester Haydns «sigøyner-rondo» på åpningskonsertens program.