INFO Close
Kjøp billett

Åpningskonsert 1 & 2

TIRSDAG 28. JUNI 2022  KL. 18.00 & 20.30                   

Årets åpningskonsert er variert, fargesterk og samtidig en konsert som fra flere vinkler kan belyse årets festivaltema, Maktspill.

Klangen av duduk kan ha streifet ørene til de fleste av oss, kanskje i en film, hvor den overjordisk vakre klangen ofte brukes. I Risør kirke får du nærkontakt med det eldgamle instrumentet, spilt av en armensk mester.

For Jean-Philippe Rameau var det fjerne forestillinger om «de ville» i Amerika – mer enn nærkontakt – som inspirerte til et av hans mest kjente stykker. I cembaloversjon ble den noe av en hit, noe som ikke er vanskelig å forstå, og kanskje enda lettere når Les Sauvages blir tolket av en gjeng med et mangfold av musikalske inspirasjoner.

Russisk-amerikanske Lera Auerbachs kunstnerskap omfatter både musikk, poesi og visuell kunst. Flere av hennes komposisjoner krever et stort apparat, både scenisk og med store ensembler. Her er uttrykket konsentrert i ett instrument. Prayer (T’filah) finnes i varianter for flere instrumenter. Melodilinjen bærer preg av jødiske melodier, og det korte, men intense verket er skrevet som en reaksjon på lidelsene under Holocaust..

Ernest Blochs inderlige musikalske uttrykk kommer fra et ønske om å uttrykke sin jødiske bakgrunn «innenfra». Vi hører melodier vi kanskje forbinder med jødisk musikk, men vel så mye er det en intens religiøs inderlighet som møter oss i dette verket for et av hans yndlingsinstrumenter, celloen.

Bruk av folkemusikalske elementer i musikk er noe vi særlig kjenner til fra 1800-tallets nasjonale oppvåkning i mange land (inkludert Norge). Kombinasjonen av spansk folkemusikk og original virtuositet gjør Isaac Albéniz til en av de virkelig interessante komponistene, først og fremst for pianoet. Han har skrevet mer enn vi tror, men enkelte stykker er blitt kjent også for dem som aldri har hørt komponistens navn. Det gjelder ikke minst det besettende klaverstykket Asturia, som kanskje er aller mest kjent i Francisco Tárregas gitararrangement.

Ungarske Béla Bartók var mer enn en som bare «brukte» folkemelodier i sin musikk. Han var en av sin tids store musikketnologer, og kombinasjonen av folkemusikk og hans nyskapende modernisme gjør Bartók til en av de store komponistene på 1900-tallet, også merkbart i de 44 duettene (du får et utdrag her) for to fioliner. Genialitet i kortformat!

Ungarsk folkemusikk var, som all annen musikk, et resultat av mange musikalske påvirkninger. En sterk musikalsk tradisjon både i Ungarn og andre steder var romfolkets musikk, eller sigøynermusikk; musikk så fengende at komponistene ikke klarte å holde seg unna, og publikum svingte med. Konserten avsluttes med Joseph Haydns mest populære pianotrio, med sin sprelske «ungarske» eller kanskje riktigere «sigøyner-rondo» som sistesats. Uansett ikke til å bli i dårlig humør av.

Les mer om verkene

TRAD.

Gevorg Dabaghyan– duduk

JEAN-PHILIPPE RAMEAU
(1683 – 1764)

Fra Suite i G-dur, RCT 6, nr. 14 (1727)
Les Sauvages

Oriental Winds of the Baroque

Nils Økland – fiolin

Rolf-Erik Nystrøm – saxofon

Elisabeth Holmertz – vokal

Kouame Sereba – vokal, dodo, perkusjon

Jesús Fernández Baena – theorbe

LERA AUERBACH
(1973*)

Prayer for bassklarinett (1996)

Julian Bliss – bassklarinett

ERNEST BLOCH
(1880 – 1959)

Three Scenes from Jewish Life (1924)

Prayer

Supplication

Jewish Song

Andreas Brantelid – cello

Risør Festival Strings

BÉLA BARTÓK
(1881 – 1945)

Fra 44 duetter for to fioliner, Sz.98 (1931)

 Nr. 12. Hay song- Lento religioso

Nr. 43. Pizzicato. Allegretto

Nr. 42. Arabian song. Allegro

Karen Gomyo – fiolin

Ludvig Gudim – fiolin

ISAAC ALBÉNIZ
(1860 – 1909)

Fra Suite Española, op. 47, (1890-tallet)

nr. 5 Asturias (Leyenda)

Miloš Karadaglić – gitar

JOSEPH HAYDN
(1732 – 1809)

Piano Trio i G-dur op. 82, nr. 2 ‘Gypsy’ (1795)

Andante

Poco Adagio

Finale. Rondo all’Ongarese, Presto

Karen Gomyo – fiolin

Andreas Brantelid – cello

Benjamin Grosvenor – piano

ARENA: Risør kirke