INFO Close


Da Mia lot hjertet bestemme


Det var Mia Bergmanns mentor som utfordret henne: «Jeg spør ikke hva hodet forteller deg, men hva hjertet ditt ønsker». Da hun avslørte sin kjærlighet for musikk, anbefalte han Risør Kammermusikkfest. Slik ble det – de neste tjue årene.




Mia Bergmann opplevde sin første Kammermusikkfest i Risør i 2003. Det ble til en forelskelse som endte med dyp kjærlighet til både musikk og mennesker. Året etter var hun engasjert som styremedlem, og er i dag styreleder for den tradisjonsrike musikkfestivalen.

    – Musikken er mer enn en konsertopplevelse, den er med på å forme menneskers liv – tanker og følelser.

Økt billettsalg

Mia Bergmann er stolt over hva Risør Kammermusikk har fått – og får til – hvert eneste år. Utfordringene har stått i kø de siste årene – med pandemi og påfølgende endring av folks konsertvaner. I tillegg har Kammermusikkfesten fått stor konkurranse fra andre musikkfestivaler innenfor samme sjanger.

    – I motsetning til andre festivaler har vi faktisk økt billettsalget vårt, forteller en entusiastisk styreleder.

Lokal og regional aktør

Hun er svært bevisst på hvilken rolle festivalen har både lokalt og regionalt, ikke bare gjennom musikalske opplevelser, men som en viktig kulturell aktør og bidragsyter.

– Halvparten av vårt publikum er fra regionen – og vi bidrar derfor med å nå Agders målsettinger om å styrke regionen som kulturell opplevelsesarena og destinasjon, men også ved å stimulere reiseliv og kulturell næring.

Risør Kammermusikkfest bidrag også betydelig til den lokale handelen, og undersøkelser viser festivalen genererer fire millioner korner i økt omsetning. Selv om Risør Kammemusikkfest har hatt og har mange gode økonomiske støttespillere, er det blitt stadig vanskeligere å tiltrekke seg attraktive og langsiktige sponsorer, som en slik festival er avhengige av.

– Sponsormarkedet har endret seg dramatisk de senere årene, og det gjelder bare oss, men også alle andre aktører, forteller Bergmann.

Fornyelse og foryngelse

Noen tror kanskje at Risør Kammermusikk er en festival som ikke klarer å fange nye publikummere – og at den preges av «gamle travere». Selvsagt er det mange som kommer år etter år, men likevel skjer det stadig en fornyelse.

– Sannheten er at 35 prosent av årets gjester er nye ansikter, og kjernedeltakeren finner vi i alderen 45-55 år. Det er med andre ord ikke en musikalsk «pensjonistfest», fastslår Mia Bergmann.

Som alle andre festivaler ønsker selvsagt Risør Kammermusikkfest å tiltrekke seg et enda yngre publikum, og vil derfor også presentere musikk og musikalske opplevelser for et bredt publikum. Barna har de siste årene fått sine egne arrangementer og musikere fra andre sjangre som pop, rock og jazz er trukket inn i festivalen – enten i samarbeid med kammermusikere eller på egne ben.

– Det populære konserten på Stangholmen har ofte vært en hodepine for oss, for arrangementsteknisk er den krevende å gjennomføre, men ikke minst er den svært væravhengig. Likevel er vi kommet til at denne folkelige konserten er en så viktig del av festivalen at vi vil gjøre alt for å beholde den, sier Bergmann.

Stadig i bevegelse

Mia Bergmann hverken sitter eller står stille under festivaldagene, men benytter også anledningen til å tenke både nytt – og fremover: Hvordan kan vi utvikle oss videre og tilpasse oss behov og ønsker fra både musikere og publikum?

– Det er ingen tvil om at Risør Kammermusikk har en egen tiltrekningskraft på musikere. Alle som kommer hit og bidrar opplever den intime, magiske stemningen hvor selve bykjernen er en eneste stor konsertarena. Derfor har vi også stadig utviklet de små utekonsertene rundt omkring i byen. Disse bidrar ikke bare til å presentere musikken vår for et bredt publikum, men vi håper også at de skaper enda sterkere bånd mellom befolkningen og festivalen, sier styreleder Mia Bergmann.

Musikalsk samarbeid

– Burde festivalen i større grad innlemme lokale og regionale musikere – profesjonelle, semiprofesjonelle og amatører?

 

– Vi har en utrolig arbeidsom og positiv frivillig stab fra Risør som er helt avgjørende for å gjennomføre en slik festival. Men det kan absolutt tenkes at vi bør utvikle et bedre samarbeid også musikalsk. Ja, det bør vi tenke mer på, avslutter Mia Bergmann.

Helge Værland