Kjøp billetter her!
Opplev Oslo Strykekvartett i vakre Risør kirke!
Siden 1991 har Oslo Strykekvartett vunnet hjertene til lyttere over hele verden med sin blendende virtuositet og musikkforståelse
Programmet begynner med Mozarts siste strykekvartett, et verk som representerer den klassiske stilens høydepunkt, med en klarhet og balanse som bare Mozart kunne oppnå. Deretter tar kvartetten deg med til et nytt verk av Asheims påvirket av både isbreer og norsk folkemusikk. Konserten avsluttes med Ravels Strykekvartett i F-dur, ett verk som viser inspirasjon fra franske, spanske og asiatiske musikktradisjoner
Ikke gå glipp av en enestående sjanse til å oppleve klassiske mesterverk, fremført av noen av vår tids beste musikere.
(Foto: Andrej Grilc)
Program:
W. A. Mozart: Strykekvartett nr. 23 i F-dur, K. 590
Nils Henrik Asheim: Learn to wait (2022)
Maurice Ravel: Strykekvartett i F-dur
Om programmet
W. A. Mozart: Strykekvartett nr. 23 i F-dur, K. 590
Konserten starter med Mozarts siste strykekvartett, et elsket stykke kammermusikkrepertoaret. Verket viser Mozarts spesielle evne til å flette sammen store musikalske ideer på en tilsynelatende enkel og naturlig måte. Denne kvartetten er en av de «Prøyssiske kvartettene», som Mozart skrev for Kong Fredrik Vilhelm II av Preussen, en ivrig cellist. Disse kvartettene viser en spesiell oppmerksomhet mot cellostemmen, – en refleksjon av kongens musikalske preferanser og muligens hans egne instrumentale ferdigheter.
Nils Henrik Asheim: Learn to wait (2022)
I Nils Henrik Asheims «Learn to Wait» utfoldes et lydlandskap hvor tonene langsomt beveger seg, med ekkoer som gir små endinger i lyden som kommer tilbake til deg. Verket fremstår som et orgel med et skjult indre liv, og er inspirert av både isbreer og en skjult folketone – «Jøkolen og fagran fonni», et gammelt stev fra Telemark, lært fra Halvor Håkanes.
Maurice Ravel: Strykekvartett i F-dur
Maurice Ravels Strykekvartett i F-dur står ut som et av hans tidligste og mest fremtredende verk innen kammermusikk. Komponert i 1903 da Ravel var i midten i tjueårene, og senere revidert i 1910. Kvartetten viser Ravels interesse for musikalske tradisjoner, inkludert franske, spanske, og asiatiske elementer. Med denne kombinasjonen skaper Ravel et rikt verk med harmoniske og rytmiske nyskapninger.
Verket starter lyrisk med betegnelsen «très doux» – veldig mykt, men beveger seg snart videre i heftige spanske rytmer i verkets andre sats. En dyptfølt langsom tredje sats, lik en mørk nocturne, leder videre til en glødende og sprakende finale.
Selv om Ravel ofte nektet for impresjonismens påvirkning, vitner hans kvartett om impresjonistiske trekk gjennom sin behandling av musikalske farger, teksturer og lysets spill.
Teknisk krevende for utøverne, spenner verket fra en drømmende åpning til en intens, dramatisk avslutning, og stiller høye krav til både teknikk og ensemblefølelse, spesielt gjennom komplekse pizzicato-seksjoner, flageoletter og raske passasjer.